Det var på det tredje året Johansen fra Granåsveien i Alta etterspurte svar fra Statens vegvesen i det han mener er en uholdbar situasjon.
Altaposten omtalte for første gang saken i 2015, der Johansen sto frem på vegne av seg selv og sine naboer som får nattesøvn og hagekos ødelagt på grunn av dårlig isolerte og dårlig fungerende støyskjermer. Resultatet er at støyen fra RV93 er langt over det han finner akseptabelt. Han viser blant annet til at støyveggen som har blitt montert mot veien er for tynn til å isolere og skjerme husene mot veistøy.
Lovet bot og bedring
Etter omtale i Altaposten lovet Statens Vegvesen ved Byggeleder Øyvind Bjørnå å se på saken.
– Er det noen glipper under støyveggene skal vi fylle de opp. Jeg kommer til å dra og se på det aktuelle gjerdet og hvis det er noen problemer skal vi ordne det, sa han i 2015.
Som følge av dette fylte vegvesenet på litt sand ved deler av støyskjermen i Granåsveien, men det hjalp ifølge Johansen lite da de bare gjorde jobben halvveis ferdig. Et år senere, nesten på dagen, forsøkte han på nytt å få Statens vegvesen til å se på saken.
Fungerende byggleder Nina Johnskareng sa i Altaposten omtale i 2017 følgende: «Vi har vært på befaring der nå og sett at det er hull under støygjerdet, slik som Johansen beskriver. Her må vi bare gjøre jobben og beklage»
Gir ikke opp saken
Johansen var nå inne i det tredje året. Først for en ukes tid siden var vegvesenet på plass for å bedre situasjonen. Det mener han ikke er godt nok. Kort tid før besøket av STVV sa han følgende:
– De var her for over ett år siden å fylte litt sand utenfor støyskjermen til huset borte i krysset inn til Granåsveien, men etter det har ingenting blitt gjort selv om SVV flere ganger i avisa har sagt at dem selvfølgelig skal fikse saken og at dem har vært og inspisert området. ser ut til at dem spanderte cirka ett lastebillass med sand utenfor det huset. Dem sier at siden ingen på andre siden av veien har klaget, så har dem ikke tenkt å gjøre noe der, men det har ikke skjedd noe på vår side av veien heller.
Han sier videre at flere av naboene på samme siden av veien har gitt opp kampen mot vegvesenet. En av naboene hadde forsøkt i mange år, men ga til slutt opp saken.
– Jeg har nå holdt på med saken i over 3 år, uten at noe har blitt gjort. Jeg etterlyser tilbakemelding fra SVV på om hvor mye støy de mener vi skal måtte tåle inn på våre eiendommer fra veien, før det må gjøres skikkelige tiltak. De unnskylder seg med at veien ble bygget for over 20 år siden, og at støyveggen ble bygget samtidig. Mine påstander om at det finnes grenser for hvor mye støy vi skal måtte tåle, har de unnlatt å svare på, sier Johansen.
Følges opp
Det har fra Johansens side blitt spurt om vegvesenet følger lover og regler. Til Altaposten svarer Oddbjørg Mikkelsen ved seksjon Plan og forvaltning hos Statens vegvesen Region nord at de jevnlig gjennomfører støykartlegging og overvåker støyforholdene i Alta.
– Vi gjør den type kartlegging som det stilles krav til i det gjeldene regelverket for støy. Når det gjelder nybygg og nye veganlegg er det Retningslinje for behandling av støy i arealplaner og tilhørende Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging som gjelder. For eksisterende bygninger er det Forskrift om begrensning av forurensning, som setter grense for maksimalt innendørs støynivå i gjennomsnitt over døgnet til 42 dBA, forteller hun.
– Er den jobben som har blitt gjort god nok?
– Når veien ble bygd, ble det etablert en voll som hovedtiltaket mot vegtrafikkstøy, men også montert en skjerm. Slike tiltak må også vedlikeholdet, og det kan hende vi har hatt for dårlig oppfølging på nettopp det punktet i løpet av de årene som har gått og sørge for at det er tett mellom skjerm og voll. Slik jeg oppfatter det på vår entreprenør er dette nå gjennomført.
Hun forklarer videre med bakgrunn i støyberegninger ved områder med stor trafikktetthet, fikk to boliger i Alta som fikk støytiltak.
– Det å bo lang en trafikkert vei har vi full forståelse for kan være plagsomt og støy er en forurensning. Det er derfor dette blir overvåket i samsvar med gjeldene regelverk. Når beregninger viser at vi er i overkant og folk har krav på tiltak, gjennomfører vi det, avslutter hun med.