– Må ta grep om netthandelen

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at trenden i Finnmark holder seg, hva angår varehandelen (se tabell). Det er Alta som er den eneste «motoren» i Finnmark, mer enn hver tredje krone omsettes her om en holder engros-, og rene netthandelbedrifter utenfor.

Må stå på

Kjetil Kristensen i Alta næringsforening registrerer at trenden har holdt seg gjennom flere år.

– Men det betyr ikke at vi i Alta kan hvile. Netthandel fra aktører utenfra står for en stadig større andel av omsetningen. Jeg vil ikke si at vi kommer til å tape kampen mot netthandelen, heller at man lokalt er nødt til å levere et enda bedre produkt – og samtidig selv ta grep om netthandelen. God service, kunnskap og kompetanse er svært viktig for å gi en god opplevelse når kunden kommer i butikken, har man i tillegg en god og funksjonell nettbutikk så er man enda bedre rustet til å møte framtiden, sier han.

Kristensen peker på at flere bedrifter allerede har gode løsninger for e-handel i kombinasjon med et godt distribusjonsledd.

– Mange er framoverlent og nytenkende. Til de som ikke er der i dag er det bare å si; kom i gang!

Digitalt paradoks

Kristensen får støtte fra regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis:

– Vi må bli enda flinkere på digitalisering i nord, både innenfor varehandelen og andre deler av næringslivet. Vi ser at bedriftene taper terreng og konkurransekraft om de ikke er fremoverlent, sier Baik.

– Og det er et paradoks at vi ikke er mer opptatt av dette i nord, hvor vi har vært vant til å kjøpe klær og andre varer på postordre og etter hvert arvtakeren netthandelen. På NHOs kompetansebarometer i fjor tok vi inn et spørsmål til bedriftene om hvor viktig implementering av nye systemer og digitalisering var for bedriftene. Her fikk vi urovekkende se at andelen bedrifter som ikke så behovet for digitalisering var størst i nord.

Men det finnes lyspunkt, påpeker Baik og Kristensen. På spørsmål peker hun på Graveniid, han trekker fram Motor Norge/Mekonomen som gode eksempler på bedrifter som har lykkes i å gjøre god business ved å omfavne digitale løsninger.

Altas vekst går ikke nødvendigvis på bekostning av andre

I jakten etter hvor det kjøpes og selges varer har Altaposten har tatt for seg tallene for dagligvare-, motorvogn og detaljhandel fra Statistisk sentralbyrå. Vi holder samtidig engroshandel og rene netthandelbedrifter utenfor, dette da omsetningen til disse bedriftene i stor grad foregår utenfor egen kommune.

Berger veksten

Ser en på de faktiske tall fremgår det at Alta berger veksten i fylket.

Av Finnmarks økning fra 2016 til 2017 på til sammen 181 millioner, står Alta for 98.

Innen de nevnte segment ble mer enn hver tredje krone omsatt i Alta, totalt 36,4 prosent. Og da er ikke rene kjedebutikker, der omsetningen registreres på konsernet, tatt inn i regnestykket.

Dette slår særlig negativt ut for Alta, der flere kjeder er etablert.

Ille uten Alta

NHO Arktis' regiondirektør Målfrid Baik synes det er godt å registrere at fylket har i alle fall en klar vekstmotor:

– Det er bra at vi har sterke senter i Finnmark, alternativet hadde vært mye verre. Jeg mener Altas vekst er med på å styrke Finnmark, så bør man jobbe enda mer offensivt og finne ut hvordan man gjennom nettverk kan bygge næringslivet i fylket sterkere.

– Kan man lære av hverandre?

– Absolutt. Alt er samtidig relativt, befolkningstyngde og -vekst avler i seg selv aktivitet. Men mange kan lære av det som foregår her. Vi ser at aksen Alta-Hammerfest er en vekstregion også nasjonalt, slikt trenger vi mer av i nord, sier hun.

Vant til å levere

Kjetil Kristensen i Alta Næringsforening er enig i at andre har mye å lære av Alta:

– Det vil jeg absolutt si. Alta har vært et handelssenter lenge, hvor man har utviklet en god kultur rundt det å drive varehandel. Man er vant til å levere god service – det kunden forventer og enda litt til, sier han.

Bra og dårlig

Som tabellen under viser har veksten vært formidabel i Alta de siste ti år, omsetningen er opp 994 millioner i perioden. Selv om veksten har avtatt i Sør-Varanger og Vadsø, er det positivt her og. I Nord-Troms har Skjervøy og Nordreisa begge fine prosentvise økninger i tiårsperioden så vel som siste tre år.

Omsetning for varehandelen i Finnmark og utvalgte kommuner, for 2008 og de tre siste år (alle tall i tusen):