Aldri før har vel så mange koftekledte gått i brudefølge gjennom gågata i Alta. Brudefølget til Anne Marie og Johan Margidon Hætta vakte stor oppsikt. De hadde nemlig fått med seg bryllupsgjestene på tradisjonell mielvázzit gjennom gågata i Alta og opp til Nordlyskatedralen, der det fredag den 13. juli klokka 13.00 ble vielse med påfølgende feiring gjennom hele helga for brudeparet og de 750 gjestene deres.
Når samer gifter seg er det helt naturlig å holde et tradisjonsrikt samisk bryllup. I hvert fall var det det for Anne Marie Vars og Johan Margidon Hætta. Altaværingene, okei – Johan sier han er mest fra Maze, og Anne Marie er fra Láhpoluoppal, visste at Nordlyskatedralen ville bli fylt opp av mange koftekledte gjester. 750 var invitert. De bestemte seg for å gå mielvázzit, brudefølge, gjennom gågata til kirka.
– Det er veldig vakkert når alle kler seg til selskap. Alle tar på sine fineste kofter og klær og pynter seg litt ekstra. Så tenkte jeg – hvorfor ikke pryde Altas gågate med dette? sier Anne Marie Hætta, som hun heter nå.
Paret har planlagt bryllupet i lang tid. Svært mange av gjestene ville følge dem på brudeferden.
Fremst i opptoget gikk foreldrene deres. En av Anne Maries brødre organiserte brudefølget.
– Foreldrene våre har vært gift siden 1971, begge parene. Vi synes de har gått foran oss som gode forbilder. Derfor ville vi at de skulle gå fremst og lede oss inn i kirka, forteller Johan.
Etter foreldrene gikk brudepikene, så brudeparet. Deretter gikk barna deres, de har en hver på 21 og 16 år, og en felles sønn på 12.
Det var svært mange flotte kofter å se, og få kjoler og dresser.
Toget ble langt
Deretter plasserte gjestene seg opp som par. Langs gågata sto det mange interesserte, også mange turister, som tok bilder. Fra hotellrom tittet folk ut og fotograferte.
– Rekka av folk ble mye lengre enn vi hadde trodd. Det var veldig fint, og hyggelig å gjøre dette som er en samisk tradisjon, synes de.
Da de kom frem til kirka, gikk gjestene inn og fant seg plasser.
– Så ble dørene stengt, og da var det bare å vente på at organisten skulle begynne. Så gikk vi inn til brudemarsjen, forteller Anne Marie.
– Vi synes det var veldig artig og det synes gjestene også. Mange av de norske gjestene våre, som vennene fra bilcrossmiljøet og venner fra Toten, hadde aldri har opplevd et samisk bryllup. De syntes det var stort. Det samme synes naboene våre her nede på Aronnes, ler Johan.
En lang tradisjon
Brudefølge er en gammel samisk og norsk kirkelig tradisjon.
– Brudefølge er en solid samisk tradisjon, sier Odd Mathis Hætta, forfatter av mange bøker om samisk tradisjon og historie.
Tradisjonen med brudefølge går langt tilbake i tid, og var ikke egentlig en spesiell samisk tradisjon, men ble det etter hvert. Det kom med den kirkelige tradisjonen. Han viser til «Brudeferden i Hardanger», om hvordan slikt brudefølge kunne gjennomføres på 1800-tallet.
– Dette var jo før den mekaniserte tiden med biler. Det var rimelig, at i stedet for å komme en og en til bryllupet, gikk man samlet fra huset der bryllupet skulle holdes til kirka, forteller historiker Odd Mathis Hætta.
– Bryllupene var hjemme hos folk og ikke på hoteller og store festlokaler. Det er mer stas å gå noen hundre meter samlet til kirka enn å komme i biler, synes han.
Da bryllupene var hjemme hos folk, og husene ikke særlig store, ble det nødvendig å ha middag i puljevis.
– Det var ikke plass til alle samtidig, derfor måtte man dele opp. Nå har de gjerne svært store bryllup med 5-600 gjester.
Hætta forteller om brudefølget – mielvázzit – slik det kjennes i samisk tradisjon.
– Det var gjerne 10-12 par som gikk foran brudeparet. Det var ofte de yngre som gikk i par, kanskje også de som var litt kjærester, men ikke nødvendigvis. Så kom brudeparet og etter dem de eldre, foreldre og andre slektninger som gikk lengre bak. Men ingen regel uten unntak, altså, så det kunne være annerledes. Etter bryllupet løses følget mer opp, forteller han.
Dette har vært praktisert både i Tana, Polmak, Karasjok, Kautokeino, på finsk side, ja i hele det samiske kjerneområdet.
Et skjerf i kryss
Odd Mathis Hætta har studert samisk historie og tradisjon nøye. Han forteller om andre interessante ting.
– Før hadde han koftesømmen alltid langt nede på skuldra, som vi kan se på de litt eldre, eller de som ønsker å ha den stilen. Nå er det mer og mer vanlig å ha koftesømmen høyere oppe på skuldra, nesten som på en jakke, forteller han.
En tradisjon er at brudgommen får et skjerf knyttet i kors foran.
– Den gamle tradisjonen var at skjerfet ble knyttet i kors foran, som gikk rett ut til siden og helt opp under armene. Nå har man korset mer foran. Så er det det at brudgommen får sine firkanta knapper som erstatter de runde. Knappene viser at nå er han gift, forteller Hætta.
– Brudekronen har også en lang tradisjon i samiske bryllup. Her er det lue og krone i ett med lange remser og pyntebånd. Kautokeinodrakten har ubegrenset med varianter, så her kan det være mye forskjellig, sier han.
– Så må jeg jo legge til at moten endres og det har den gjort bestandig, så man kan ikke si at noe er riktig og noe er feil, sier Odd Mathis Hætta til slutt.
Bryllupsdagen ble perfekt
Selv om paret har vært sammen i 13 år, har de ikke følt det store presset på å gifte seg tidligere.
– Så har vi jo den samiske tenkemåten, at den dagen kommer når den skal komme. Vi har vært ilag lenge og vi har jo snakket om det før, men det har ikke blitt sånn, forteller bruden.
Johan er fornøyd med at bryllupet ble på fredag.
– Det var bare vi som gifta oss fredag den 13. klokka 13.00. Og nå har vi vært i lag i 13 år. Jeg synes vi fikk en tøff dato, og det ble lykkedagen for oss, sier brudgommen fornøyd.
Lørdagen var det nemlig tre bryllup i Alta, mens fredagen fikk de ha for seg selv.
På Saga grendehus hadde Anne Marie laget omtrent all pynten selv. 120 syltetøyglass med glitter og pynt var lysestaker. Et brudepar pyntet bordet, og et hvitlakkert tre med glitter ga stemning. Taket var senket og de hadde hengt opp røde og hvite rislamper.
Også underholdningen ble stemningsfull. Fra Anne Maries nevø Mikkel Rasmus Logje fikk de i gave en spesialskrevet kjærlighetssang på samisk. Anne Marie hadde laget en egen joik til Johan. Artisten Jan Ole Hermansen, som spilte til dans i bryllupet, fremførte Johans joik, avtalt i all hemmelighet.
I festsalen var det dekket til 350, siden folk kommer nå og da i samiske bryllup. Det måtte lages mye mat. Det ble selvfølgelig tradisjonell bidos til middag, med rød saft og brød til. I samiske bryllup er det ikke alkohol til maten, i stedet ble det bar på kvelden. Her var det ikke noe prefabrikert mat: Reinkjøttet ble skavet opp og poteten skrellet der og da.
Det var også et solid kakebord med 40 kaker og multekrem, og en god gryterett og koldtbord til nattmat.
Den samiske bakgrunnen
– Da vi skulle hjem på natta – svingte plutselig broren min (forloveren), mot hotellet. Familie og venner hadde spleiset på brudesuite med champagnen på kjøl og frukt på rommet. Det var en skikkelig fin overraskelse, synes Johan og Anne Marie.
Festen på Saga grendehus varte i to dager, eller hele helga, for mange kom langveisfra til sommerbryllupet med campingvogner og bobiler.
– Vi har hatt det så fint, og vi vil rette en stor takk til alle som har hjulpet oss med all maten og pynten hele veien. En spesiell takk til de nærmeste som har stått på i ukesvis, også en samisk tradisjon. Uten dem hadde det ikke gått an å ha så stort bryllup, sier Anne Marie og Johan Margidon Hætta. For henne er det viktig å skifte etternavn.
– Har det å finne en samisk partner vært viktig for dere?
– Jeg har ikke tenkt over det selv, men det føles veldig riktig nå. Det å følge tradisjoner blir mer og mer viktig. Anne Marie er veldig opptatt av det samiske. Som da vår lille Mathias ble født, insisterte hun på at vi skulle snakke samisk til han, svarer Johan.
Anne Marie tenker litt, og svarer:
– Jeg har blitt ekstra bevisst på hvem jeg er etter at vi har hatt dette bryllupet, sier hun.