Fylkesmannen i Finnmark vil tildele tilretteleggingsmidler for ansatte i barnehagene som tar fagskoleutdanning, barnehagelærerutdanning eller videreutdanning.

– Slike oppgaver er det artigste jeg gjør. Det er midler til ulike grupper, og det er veldig positivt, både for Finnmark og alle de ansatte i barnehagene, sier Anita Jonassen, seniorrådgiver ved oppvekst og utdanning hos Fylkesmannen i Finnmark.

ØKONOMISK STØTTE: Finnmark har mangel på barnehagelærere. Anita Jonassen, hos Fylkesmannen i Finnmark sier at tilretteleggingsmidler til videreutdanning er veien å gå for å rekruttere flere. Foto: Privat

Utdanningsdirektoratet (UDIR) har, som et ledd i arbeidet med iverksetting og oppfølging av strategien Kompetanse for framtidens barnehage 2018-2022 gitt Fylkesmannen i Finnmark fullmakt til å fordele tilretteleggingsmidler for lokale prioriteringer i 2018/2019.

– Hvorfor deler dere ut disse pengene?

– For å øke kvaliteten i barnehagene i Finnmark. Vi får kompetansemidler til Finnmark, og av disse har vi prioritert at omlag 700.000 kroner skal gå til tilretteleggingsmidler for høstsemesteret. Det betyr muligens at alle ikke får innvilget søknaden, så barnehagelærerutdanningen er første prioritet, sier Jonassen.

Anmoder alle om å søke

Hun bekrefter at alle som søkte i fjor fikk innvilget penger, men sier videre at det kan skyldes at informasjonen om tilretteleggingsmidler ikke nådde ut til alle. I år har de tatt nye grep, de har blant annet lagt mer arbeid i hjemmesiden for å få flere til å søke.

– Vi ønsker jo å nå flest mulig av de ansatte. Alle som ønsker å ta utdanning må søke på dette, og det må arbeidsgiver hjelpe de med. Vi har mangel på barnehagelærere i Finnmark, og krav om å få flere barnehagelærere er inne, og på denne måten får vi rekruttert flere. Både kommunale og private barnehager, og eiere må være positiv til at ansatte tar utdanning, sier Anita Jonassen hos Fylkesmannen.

– Hvilke kriterier stiller dere til søkerne?

– De må være ansatt minst 50 prosent i en barnehage, og en kjempeviktig opplysning er at: det er barnehageeier som må søke, ikke de ansatte, understreker seniorrådgiver, Anita Jonassen.

Sentrale føringer og kriterier for tildeling av midlene

Midlene benyttes til tilretteleggelse for ansatte som deltar på studier som gir studie -eller fagskolepoeng. Barnehageeiere kan søke 50.000 kr per ansatte som tar minst 30 studiepoeng/fagskolepoeng i studieåret 2018/2019. For studier som utgjør mindre enn 30 studiepoeng, utbetales midler basert på utregninger av antall studiepoeng. Ett studiepoeng utgjør tilretteleggingsmidler for 1700 kr.

– Det er ikke stipend som man blir skattet av, dette er en mye bedre løsning, og det gir også arbeidsgiver ansvar for det å legge til rette for utdanning. Midlene er knyttet til den enkelte ansatte, og skal derfor tildeles den barnehagen hvor den ansatte jobber, sier Jonassen.

Hun forklarer at pengene imidlertid kan brukes til vikar slik at den ansatte får permisjon med lønn. Midlene kan også brukes til å dekke reiseutgifter, oppholdsutgifter og studiemateriell  til den ansatte som studerer. Barnehagemyndigheten i den enkelte kommune vil få tildelt midlene, og er ansvarlig for at barnehagen hvor den ansatte arbeider får utbetalt tilretteleggingsmidlene. Dette gjelder både for de kommunale og ikke kommunale barnehagene.

En liten gulrot

Torill Myreng Martinsen, jobber som pedagogisk leder i Øksfjord barnehage. Hun søkte og fikk tilretteleggingsmidler i 2016, for å ta fagskoleutdanning. Og i mai i år tok hun sin siste og avsluttende eksamen etter endt videreutdanning.

– Disse midlene er fantastisk gode midler som jeg har fått bruke blant annet til reiser, opphold, skolebøker, og til å dekke vikarer i barnehagen. Og en ting som jeg også synes er fantastisk med disse pengene er at de er låst til den som studerer og tar utdanning, det er ikke midler som går i fellespotta. Disse pengene har vært gull verdt både for meg som student, og sikkert for Loppa kommune som også som har fått dekt litt av de utgiftene de har hatt til å sette inn vikar, sier hun.

MOTIVERENDE: – Jeg tenker at dette er en liten gulrot for de som sitter på vippepunktet og vurderer om de skal hive seg på videreutdanning for å heve kompetansen, sier Torill Myreng Martinsen. Foto: Privat

Martinsen mener at pengene kan gi økt skolemotivasjon: – Jeg tenker at dette er en liten gulrot for de som sitter på vippepunktet og vurderer om de skal hive seg på videreutdanning for å heve kompetansen, eller ikke.

– De hadde stor betydning, for det om summen ikke var så veldig stor, så var det en betryggelse å vite at jeg kunne sende inn reiseregning etterpå og få dekket reisa mi. Det var betryggende å vite at jeg hadde rom til å ta meg fri noen ekstra dager til å jobbe med studiene når det sto på som verst. For det er et ganske omfattende studium, du skal ha både praksis og skrive fordypningsoppgaver som tok uhorvelig mye tid, sier hun.

Lønnsmessig gevinst

Pengene ga Torill muligheten til å heve yrkeskompetansen sin, noe som også gir gevinst i form av høyere lønnstrinn etter endt utdanning.

– Jeg skulle ønske at den summen for tilretteleggingsmidlene kanskje var enda høyere, men det at man vet at man har en liten sum det hjelper mye på. Nå har summen økt ganske betraktelig og det synes jeg er veldig bra, avslutter Torill Myreng Martinsen, pedagogisk leder i Øksfjord barnehage.