– Grunnlaget er her allerede og jeg synes det er veldig rart hvis ikke dette kan utnyttes til  en flyplass i Kautokeino, sier Klemet Klemetsen, fylkestingsrepresentanten for Senterpartiet, som var den som fikk flyplassen på det fylkeskommunale sakskartet for et par år siden –  og som etter mye om og men fikk fylkestinget med på et vedtak om utredning.  Den gangen representerte han riktignok Venstre.

Skriker etter fyllmasser

Flystripa ligger som et åpent sår i terrenget og skriker etter fyllmasser og asfalt. Trolig skal det ikke all verdens arbeid til for å kunne lage flyplass av den gamle forsvarseiendommen. Den overtok kommunen for 17 år siden fra Luftforsvaret, som samtidig ga kommunen tre millioner kroner i en slags medgift for å overta flystripa. Ordfører Johan Vasara har allerede sørget for å etablere et eget aksjeselskap, døpt Kautokeino Lufthavn AS.

Klemet Klemetsen er utålmodig i forhold til flyplass-etableringen. Som medlem av det kommunale flyplassutvalget er han bare observatør, men han har ikke mistet håpet på at sentrum av Sapmi en gang skal få tillatelsen de trenger for å starte flyplassetablering.

Nå fortsetter kommunen med en utredning, der en finsk konsulent foretar samfunnsøkonomisk analyse omkring etablering av en flyplass. Tidligere er det under ordførerne Anton Dahl fra Venstre og Jan Ole Buljo fra Senterpartiet utført to ulike konsulentrapporter knyttet til mulig flyplassetablering.

Den ene var bestilt hos Møre-forskning og satte søkelys på samfunnsregnskapet knyttet til en flyplassetablering, den andre var en teknisk analyse utført at Paulsen RI, for å beregne massebehov ved utbygging av flyplass og tekniske installasjoner knyttet til en etablering.

Naturgitt forutsetning

Klemetsen sier han ikke synes kommunen kan vente lengre nå. Kautokeino fortjener etter hans mening en flyplass som bedrer både samfunnssikkerheten og helsesikkerheten.

– Luftfartsverket er helt klare på at enten så er det flyplass, eller så er det ingenting, for det er ikke noe som heter beredskapsflyplass som bare er beregnet for ambulansefly. Så her må man være klar, skal det bygges noe her, så skal det bygges flyplass, sier Sp-politikeren.

– Men dette kommer til å koste mye?

– Vi kan ikke vente lenger nå. Det er rett og slett for råflott å la et slikt ferdig bearbeidet grunnlag stå ubrukt og ikke bruke de kronene på å bygge flyplass og ei stripe som man kan lande og lette på. Når det gjelder de samfunnsøkonomiske fordeler eller ulemper ved flyplass, så vet jeg ikke hva jeg skal tro, men jeg håper det blir brukt noen nye parameter som ser på flyplassen på Hannomaras med andre øyne enn tidligere. Det var en grunn for at Luftforsvaret i sin tid anla denne stripa her og beliggenheten i forhold til resten av bygda er slik jeg ser det ideell, sier Klemetsen.

Et hjertesukk til slutt er at han sier han håper han fortsatt går på landjorda når det første flyet landet på den nye Hannomaras airport.

– Veien til flyplassen må det gjøres noe med, men det tror jeg egentlig er peanøtter å få ordnet, sier han.

Avinor vendte tommelen ned

Da forslaget til Nasjonal transportplan for perioden 2014 til 2023 ble utarbeidet, var det ingenting som tilsa at Kautokeino ville få flyplass. Avinor konkluderte i sin rapport i 2012 med at det vil koste 530 millioner kroner å bygge flyplass i Kautokeino. Drifta vil koste 28 millioner kroner årlig og Avinor konkluderte med at dette blir for dyrt og ikke regningssvarende.

– Det er et meget begrenset trafikkgrunnlag, noe som gjør det utfordrende å lage et forsvarlig tilbud. Bruk av mindre fly vil lett føre til at dette utføres av små og økonomisk svake selskaper. Hvis det ikke tilrettelegges for kombinasjon med andre ruter, vil det bli svært ressurskrevende å opprette et tilbud.  I 2011 er det estimert et passasjergrunnlag i Kautokeino på 10.000 som forventes å stige til vel 13 000 i 2025. Tre daglige frekvenser gir da anslagsvis 7 passasjerer i gjennomsnitt pr flygning, som kan betjenes med 15-seters fly, skriver Avinor i sin rapport.

For Kautokeino ble det utredet en lufthavn med banelengde på 1199 m. Det er ikke forventet operative restriksjoner av betydning for denne lokaliteten. Et 50-seters fly vil trolig kunne operere med tilnærmet optimale flylaster fra en slik lufthavn.», heter det i rapporten.» Det er problematisert at reisende hvis det bygges flyplass i Kautokeino får lengre reisetid til Oslo og dyrere billetter fordi man må innom enten Sørkjosen eller Tromsø.

Kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Avinor mener det er Samferdselsdepartementet som må svare på om man skal vurdere Kautokeino på nytt. Hun viser til utredningen som tilsier dette ikke er lønnsomt.

«Det er vurdert ny lufthavn for Hammerfest på Grøtnes og ny lufthavn i Kautokeino. Kautokeino ligger 135 km og 1 time og 50 minutter med bil fra Alta lufthavn. Kjøretiden kan kortes med 8 til 10 minutter med tiltak nevnt i Statens vegvesens riksvegutredning. Antall passasjerer til og fra Kautokeino er anslått til 13.000 i 2025. Det er marked for en daglig rundtur til Tromsø. Anleggskostnadene er cirka 0,6 mrd. kr. Tiltaket er samfunnsøkonomisk ulønnsomt (-1 mrd. kr) og FOT-rutene vil kreve et tilskudd på mellom 9 og 10 mill. kr per år.

Videre at «Kautokeino ble utredet i forrige NTP og ikke anbefalt grunnet manglende behov, store investeringer og høye driftskostnader.   På generelt grunnlag må slike vurderinger inn i strukturanalysen- og NTP prosesser, eller komme som et konkret oppdrag fra Samferdselsdepartementet», skriver hun i en e-post.