– Uten vilje til å gjennomføre en flyplassetablering får man ingenting til, fastslår Ola Tronrud.

Kunnskap og vilje

– Det er viktig med kunnskap og innhenting av faktagrunnlaget for etableringen av en flyplass i Kautokeino, men minst like viktig er viljen til å gjennomføre ideene. Når man så har fått til det man ville, må man tjene penger. Vi har etablert en industriell flyplass på Eggemoen for vedlikehold blant annet. Gjengs mentalitet i Norge er å tenke flyplass som noe man drar til «Syden» fra. I Kautokeino burde det absolutt være etablert en flyplass, så er spørsmålet hvor stor denne skal være og uansett må man ha myndighetene med på laget når man skal bygge en flyplass, sier han.

Fra Kina?

I Kautokeino er det fullt mulig teknisk, man har det arealet man trenger. Så er spørsmålet bare om man skal bygge en så stor flyplass at det kan tas ned internasjonale fly med turister fra Kina, eller om man skal ha en småflyplass eller kortbaneflyplass om man vil.

– Da den militære stripa i Kautokeino ble bygget og brukt under andre verdenskrig tenke man selvfølgelig ikke mulighetene av at kinesiske turister skulle komme til kommunen, sier Tronrud.

Han mener en løsning for Kautokeino er at man først bygger en taxebane –  og så sikrer seg et så stor område arealmessig at man kan bygge storflyplass seinere.

Kostnadene

Tronrud sier han ennå ikke har dannet seg noen klart bilde av hva Kautokeino vil. Han understreker den store forskjellen mellom en kortbaneflyplass og en som tar ned internasjonale flygninger.

– Driftskostnadene er store ved drift av en internasjonal flyplass, mens en kortbaneflyplass hvor man eksempelvis benytter fly som er maksimalt 5700 kilo og med opp til 9 passasjerer, ikke trenger samme infrastruktur som på andre trafikklufthavner i dag, mener han.

Han sier derfor det vil være lurt av kommunen å starte bare med å bygge taxebane, og så lage komplett flyplass seinere. På dette nivået kan man så fly med en flytype som kalles Pilatus –  og som er et slags taxi-fly, som Ola Giæver har signalisert at han kan fly med til og fra Kautokeino.

– Det er verdt å tenke på, at den gang Widerøe fløy med Twin Otter, var ikke smarttelefonen utviklet ennå. Nå er den her og jeg ser for meg at man kan lage et system hvor en app brukes for bestilling av reise og når tilstrekkelig mange har bestilt tur, så kommer flyet og henter passasjerene. Husk at det er ingen sikkerhetskontroll på en maxi-taxi, og ved en fleksibel smart drift av en flyplass, så kreves det ikke like mye som ved en ordinær flyplass i dag, sier han.

Det koker imidlertid ned til vilje, mener han.

– Jeg fikk inntrykk av tidligere at reindrifta hadde meninger om dette, men jeg kan altså ikke svare på om dette er avklart eller ikke, sier Ola Tronrud.

Han anbefaler kommunen å bygge taxebanen først og så gå for storflyplass, steg for steg.

Günder-eventyret på Eggemoen

Selskapet Ola Tronrud AS eier Hønefoss flyplass, Eggemoen.  Eieren av denne flyplassen, Ola Tronrud og flyselskapsgründer Ola Giæver, er begge med i den kommunalt oppnevnte flyplassgruppa i Kautokeino. Tronrud har mange tanker om hva man kan gjøre i Kautokeino. (se egen sak)

Da den tidligere militærflyplassen på Eggemoen fikk ny rullebane i 2010 var alt arbeidet med denne kvalitetssikret av Avinor og Luftfartstilsynet. På Eggemoens egen hjemmeside skriver Ola Tronrud AS at denne flyplassen ikke har som mål å ta opp konkurransen med Gardermoen, Rygge og Torp om kommersiell flytrafikk. Flyplassen er derimot beregnet for oppbygging av et teknologisk miljø for luftfart. Tronrud skriver at «Bærelaget er dimensjonert for største fremtidige bruker, og det er tilrettelagt for lyssetting i grunnen. Flyplassen er regulert til kode C3.»  I dag blir flyplassen brukt av så vel private som offentlige og næringsaktører. Denne flyplassen har en landingsstripe som er 1.765 meter lang og 45 meter bred, alt asfaltert. Og allerede har Forsvarets Hercules C-130 testet flyplassen for landing. Det er restriksjoner for bruken av denne flyplassen, som altså ikke er til allmenn bruk.

På Svalbard er det tre flyplasser, hovedflyplassen i Longyearbyen, samt Ny Ålesund og Svea. De to siste trafikkeres enten med en 16- eller 19-seters  Dornier 228 , som er samme flytype som Norving og Arctic Air i sin tid benyttet. Til Svea flyr Lufttransport nå fire ganger ukentlig, selv etter at kulldriften er nedlagt for Svea-gruvas del.  Svea flyplass driftes av gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani.