Om du ikke har sett han på en butikk har du kanskje lest om han i Altaposten eller sett han på tv-nord i løpet av vinteren, for Petronel har vært i media flere ganger.

Sånn sett er han nesten som en kjendis å regne.

En dag i februar, jeg husker det var veldig kaldt, muligens ned mot tjue blå grader, møtte jeg «rumeneren». Han kom innom Betania-stiftelsen sin

kafé, «Møteplassen», i Bossekop. Jeg jobber der.

Han smilte, men trengte hjelp, for i «caravan» var det iskaldt.

Fikk hjelp

«Caravan» er den slitte campingvognen han bodde i og nå var han fri for gass. Petronel har tidligere vært i media da han og kameratene ble drevet fra skanse til skanse da de forsøkte å få tilgang til strøm.

Strøm var fortsatt uaktuelt for en fattig mann i den flotte og staselige byen der milliarder blir investert, uansett hvor kaldt det måtte bli. Han trengte gass.

Sisa-kultursenter hjalp Petronel med gass. På «Møteplassen» fikk han mat.

Tøffing

Mange barmhjertige sjeler har dog stilt opp for Petronel. Han er dem alle evig takknemelig. Fra politisk hold har det vært flaut.

Petronel er snill og omsorgsfull, sier folk i byen som kjenner han.

Men Petronel er også en tøffing. Han klager ikke. Han har for eksempel aldri, i hele sitt liv, vært hos legen eller tannlegen. Ikke fordi han aldri har vært syk. Tvert i mot. Sånne som han har bare ikke den muligheten.

Sjanseløs

Petronel skadet skulderen i en arbeidsulykke i 2005 og var innblandet i en bilulykketo år senere.

I dét øyeblikket var jobbkarrieren innenfor byggerbransjen definitivt over.

Er du uten jobb i Romania er du også uten penger. Er du uten penger er du sjanseløs. Du sulter, du fryser. Har du barn sulter de også. Og fryser. Det er smertefullt.

Som mange andre valgte Petronel å forlate hjemlandet. Før Norge og Alta var Petronel innom Italia, Frankrike, Tyskland og Ungarn.

Columbus og Kojak

Petronel vokste opp i en arbeiderfamilie i Galati i Romania.

Han var ikke så opptatt av sport som mange andre av hans jevngamle kamerater.

Neida, det var de amerikanske tv-detektivene Columbus og Kojak som var den unge guttens store helter.

Snart begynte han selv å drømme om å bli politimann når han ble stor. En politimann som kunne fange kjeltringer og hjelpe de gode.

Alt går galt

Petronel voksen nå. Han er 38 år. Drømmen om å bli politimann forble kun en drøm.

Kjæresten han hadde ble aldri hans kone og barna han ønsket seg kom aldri. Ikke enda ihvert fall.

Selv lurer han på om det er en slags ulykke som forfølger han, for alt han gjør ser ut til å gå galt.

Petronel selger «Folk er Folk» på butikken, men har et indre liv.

Drømmer fortsatt

Nå er vi kommet til juni og Petronel planlegger å reise hjem til Romania. Det har han gjort mange ganger før.

Det er lenge siden han har sett mamma og pappa og søsteren sin.

Pappa er hjemme. Han er syk. Mamma og søsteren er i Italia. Der plukker de frukt. Dårlig betalte jobber men likevel bedre enn

hva den håpløse situasjonen i hjembyen harå tilby.

Livet ble ikke som han hadde håpet på, men drømmer det gjør han fortsatt. Ikke om å bli politimann.

Men om å ha en vellykket familie han kan bli lykkelig sammen med.