Personen, som bare blir kalt A av spesialenheten, mener en tidligere lensmann ikke gjorde jobben sin. I anmeldelsen heter det at A og hans familie hadde blitt «terrorisert med sammenhengende steinkasting mot boligen i 10 år uten at fasistlensmannen hadde gjort noe med det.»

I politiets systemer fant de syv straffesaker hvor A var registrert som fornærmet. Disse var alle avgjort av påtalemyndigheten.

– Det var etter dette ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart, mener Spesialenheten for politisaker og henla derfor saken uten videre etterforskning

Anmeldte kroppskrenkelse

Sak nummer to var en sak om anmeldelse av kroppskrenkelse under avhør. Kvinnen mente en navngitt tjenesteperson hadde tatt tak i sønnens (11) arm og vridd den fordi sønnen hadde tatt tak i en datakabel på avhørsrommet.

Da sønnen lo, skal tjenesteperson angivelig ha vridd armen hardere frem til at gutten gråt.

– A mente også at politiet skulle ha informert henne som verge, bedre forut for avhøret. Hun trodde sønnen skulle avhøres som vitne, ikke som hovedmistenkt i en sak om brannstiftelse.

Til spesialenheten har den involverte i politiet forklart at hun vurderte det som nødvendig å ta tak i gutten, for å hindre at han ødela datautstyret.

– Å hindre skade på politiets datautstyr omfattes av nødrettsbestemmelsen. Det er spesialenhetens vurdering at det å ta tak i 11-åringens hånd for å hindre ham i å dra i ledningen, samt irettesette ham muntlig, var en rimelig måte å hindre ham å ødelegge datautstyret på, og potensiell skade på utstyret var langt større enn skaderisikoen ved tjenestepersons handling.

– Kroppskrenkelsen var derfor lovlig, mener Spesialenheten for politisaker.