– Det er noe som skurrer

Solfrid Lund tror det vil bli vanskelig å overføre pasienter fra sykehjem til omsorgsboliger.

Kita Eilertsen  Foto: SYKERE: Solfrid Lund konstaterer at pasienter som kommer inn på sykehjem nå er mye dårligere enn for bare få år siden

pluss

– Jeg har de siste 20 år ikke fått inn en eneste pasient som er i stand til å gå alene på kafé, sier Solfrid Lund, virksomhetsleder for Furuly og Bossekop sykehjem hos Betania.

Før hun ble virksomhetsleder for fem år siden, var hun sykepleier og assisterende oversykepleier siden hun var ferdig utdannet i 1995.

Det er en nydelig sommerdag midt i juli, og på Furuly kan man nyte utsikten fra vinduene i storstua. Her er hage og en tursti i skogen, og hver avdeling har egen uteplass. Sommerdag til tross, – det er ikke mindre travelt på byens sykehjem av den grunn. Selv om de ikke jobber etter minuttviseren, blir det stadig mer å gjøre, rett og slett fordi pasientene er sykere enn før.

– Beliggenheten vår er så fin, med god utsikt og skog omkring, det er rolig og man kan gå tur i storstua der man nesten føler man er ute. Jeg tror vi som sykehjem og et kommunalt omsorgssenter kunne ha utfylt hverandre på en fin måte, sier Solfrid Lund.

For samtidig som vi blir eldre og eldre, blir også sykehjemspasientene eldre – og dårligere – før de kommer på sykehjem. Pasientene er mye dårligere nå enn for bare 10 år siden.

– Levealderen er høyere, man behandler mer enn man gjorde før, og det blir flere multisyke, slår hun fast. 

Furuly-kutt på 50 millioner:

– Vi ble svært overrasket

– Vi har ønsket å være en del av løsningen, ikke en del av problemet, sier Betania-sjef Heidi Tangstad.


Klarer seg ikke selv

Solfrid Lund sier pasientene som kommer til dem ikke er i stand til å klare seg selv, verken hjemme eller i omsorgsbolig.

– Når det snakkes så fint om at omsorgsboliger bør ligge sentralt, så de eldre kan spasere til kafeer i sentrum, så skurrer det litt i mine ører, sier Solfrid Lund.

Hun synes det er flott at Alta kommune bygger nye omsorgsboliger i sentrum, og vil ikke på noen måte snakke dem ned. Men hun kan  ikke forstå at man snakker om at de pasientene som bor på sykehjem i dag skal bo i omsorgsboliger i stedet.

– Det er jo ikke omsorgsboliger det vi har, og jeg vet jo ikke hvor oppegående pasienter de har tenkt å ha. Men samtidig er det utrolig mange sykehjemspasienter i Alta som ikke kan bo i omsorgsbolig, sier hun.

Det er disse hun synes det er vanskelig å forstå hvor man skal tilby plass.

Behov for sykehjem

For sykepleieren kan ikke med sin beste vilje forstå at det ikke skal være behov for vanlige sykehjem i fremtidens Alta.

– Det er mange trinn i omsorgstrappa, og det er viktig å ha tilbud på alle trinnene. Mange, og stadig flere, har så stort behov, at de trenger sykehjemsplass med tett oppfølging hele døgnet, sier Lund.

– Vi merker veldig godt at de som kommer til oss er mye dårligere enn de var for noen år siden. Det er nok tendensen, og sånn sett blir det stadig mer å gjøre, slår Lund fast. Antall pasienter og antall pleiehender er de samme. Det samme er betalingen. Men oppgavene blir tyngre og pasientene dårligere.

– Har du fått henvendelser fra pårørende om bekymring?

– Nei, men dette har ikke vært en kjent sak. Det har vært sagt hele tiden at Furuly ikke skal røres, det er signaler vi har fått hele veien, sier Solfrid Lund.