Nedest i saken kan du lese om fem unge elvevakter som nylig har tatt kanokurset.
Nylig var Altaelvas vakter på kanokurs med instruktør Bjørn Michaelsen, mest kjent for sine skredkurs vinterstid. Bak kursene står Alta Laksefiskeri Interessentskap ALI, som har tatt solide grep etter fjorårets nær tragiske og mye omtalte kanoulykke der Vebjørn Hillestad Lund veltet og ble trukket under. Stedet var Nedre Sierrra, en av de lumskeste plassene i elva.
– I ettertid har vi gjennomgått hele systemet vårt i forhold til blant annet helse og sikkerhet, og bestemte oss tidlig for å ha kanokurs for våre elvevakter, sier Karianne Johansen, styreleder for ALI.
Kasteline og førstehjelp
Kursene går i to deler. Første runde blir padlet i land i nedre del av elva, andre del innebærer fossene i øvre del. Eksempelvis torsdag 5. juli, da gjengen kom i retur til fiskeplassen Gønges etter seilas fra Dørmenen i Sautso.
– Nei, de padlet ikke Gabo. Den fossen padles aldri, sier Karianne.
Av selskapets nær 30 elvevakter, tilbys samtlige kanokurs. Godkjente padlevester er kjøpt inn, og både kanoer og elvebåter er utstyrt med kasteliner og førstehjelpsutstyr. Fiskere som guides av ALI’s stakere har fått oppgradert vestene, og for stakere er øvre aldersgrensen satt ned fra 75 til 70 år.
De ansattes kunnskap
– Allerede før ulykken i fjor begynt vi å gjennomgå og revidere vår HMS. Vi hadde en del inne, men lærte gjennom ulykken mye nytt som i dag er på plass, sier Johansen, som i stor grad har brukt de ansatte som kompetanse i forhold til bedret «elve-HMS». Alle elver har sine særegne utfordringer, sier hun, det er derfor vanskelig å få noen utenfra til å lage et HMS-opplegg for Altaelva.
ALI og Altaelva har i dag sterkt økt beredskap. Med egne telefoner ligger ledelsen inne som kontakt for nødetatene, en perm med navn og koordinater for myriaden av steder og fiskeplasser følger nevnte telefonen, og det er spesifisert landingsplass for helikopter samt nærmeste møteplass for ambulanse.
Valgte altaprodukt
– Vi kan være en ressurs og støtte som nødetatene parallelt kan ringe til. Skulle de trenge vår lokale kjennskap, kan vi i neste omgang kanskje kalle ut den som er nærmest ulykkesstedet, sier Karianne. Eksempel på folk det da kan være naturlig å ringe til, er dem som fisker på den aktuelle strekningen.
Vi tar med at ALI valgte altaproduktet SmartDoc for sin nye HMS. Johansen omtaler dette datasystemet som særdeles bra og effektivt. De slipper papirskjemaer, og fellesmeldinger og avviksrapportering går automatisk, sier hun.
Fem kanokursete elvevakter:
Tone Holten jobber som elvevakt for ALI, og sier at det var et veldig bra kurs. Bjørn Michaelsen lærte dem ny og annerledes padleteknikk, som gjorde at hun ned selv de verste strykene følte seg sikrere enn før.
– Det var en totalt annerledes padleteknikk i forhold til den jeg har brukt før. Men den fungerte utrolig bra og føltes tryggere ned strykene.
Bakpadlingen gjorde at kanoen gikk saktere enn strømmen, og at ting ble mer kontrollert. Bedre tid til å tenke seg om enn når man jager av sted fortere enn strømmen slik vi har vært vant til, sier Tone, som minner om at den eneste farten man ikke må ha – er samme fart som strømmen. Da mister man all styring.
– Vi lærte også en del om balanse, og hvordan vi burde sitte, sier Tone, som har opplevd å velte i tjeneste for ALI.
– Det var i Pathagoski. Det var sikkert 15 grader i vannet og gikk helt fint. Vi svømte bare til land.
– Som kanopadlere fikk vi verktøykassa utvidet, sier Bjørn-Thomas Nygård. I syv år har han vaktet for ALI, og sier at bakpadlingen i starten var noe kontraintuitiv i forhold til hvordan han tidligere har løst strykene.
– Hvis man har padlet på en måte lenge, føles det rart å gjøre det annerledes. Man kan bli både usikker og utrygg, og før kurset var det sikkert flere av oss som tenkte at når det kommer til stykket, blir vi sikkert å padle akkurat som før. Men vi lærte oss å mestre den nye metoden, og så at det fungerte. Vi har blitt mer komplett som padlere, sier den erfarne elvevakten.
– Jeg føler meg fortsatt komfortabel med gamlemåten, men det er også fint å vite hvordan man kan ta ned farten og gjøre ting mer kontrollert, sier han.
Bjørn-Thomas sier han har gått rundt i kano. Det var som elvevakt ned stryket Phatagoski. Det var mye vann, ting gikk rasende fort og det hele var en smule ekkelt, sier han.
– Et bra tiltak fra ALI. Kurset kan absolutt redde liv, sier elvevakt Johanne Nikolaisen. På kurset var hun padlemakker med Vebjørn Hillestad Lund, slik hun var det på skjebneturen i fjor, da Vebjørn nær druknet.
– Bakoverpadlingen som vi lærte av Bjørn gjorde stor forskjell. Den ga oss tid til å vurdere stryket og gjøre endringer, og vi unngikk de verste områdene. Denne gangen gikk Nedre Sierra helt fint, sier Johanne, som på andre del av kurset fikk øvd seg på tauing av kano ned stryk.
– Det var vrien kanovannstand i Bathagoski. Halvannen fot. For mye for padling på utsiden av steinene, og for lite til å padle på innsiden. Det ville blitt for mye svinger og att og fram, så vi tauet ned. Unødig å si; Johanne har veltet i kano. Til de grader.
– Man fikk en støkk, og enda større respekt for elva og kreftene i vannet. Jeg har blitt mer obs, og leser strykene mer enn før, sier hun.
Elvevakt Peder S. Hemminghyth kaller metoden med bakoverpadling ganske revolusjonerende i forhold til hva han tidligere har gjort.
– Vi har fått mye bedre kompetanse på strykvurdering, og med den nye metoden kan vi mer eller mindre stoppe opp i stryket. Det gir mye bedre kontroll, samtidig som det er mindre ekkelt særlig for den som sitter foran i kanoen. Hvis man padler saktere enn strømmen, vil bølgene heller ikke på samme måte bryte inn over kanoen, sier han. Som den eneste av femkløveret som ikke har gått rundt, ser Peder heller ikke behovet for å gjøre det.
– Bakpadlingen senker oddsen for å gå rundt, og vi har prosedyrer på hva vi skal gjøre dersom det likevel skjer, sier elvevakten, som av alt det unike ved jobben, drar fram padlingen som det aller fineste.
– At det ble padlekurs var jo dessverre min feil, sier elvevakt Vebjørn Hillestad Lund. Han har knapt rørt en kano siden ulykken i fjor, men som elvevakt med ny sesong for døra, måtte han til pers. Da var det heller ingen vei unna den bunnløse ulykkeskulpen. Noen plasser, sier Vebjørn, skal man ikke bikke. Nedre Sierra hvor han bikket er definitivt en av dem.
– Det var litt ekkelt å skulle padle stedet på nytt. Men selv om jeg gruet meg på forhånd, var det greit å få det gjort. Det gikk helt fint, Johanne og jeg hadde jo lært nye padleteknikker, og denne gangen holdt vi oss langs vestsiden og snek oss inn før selve snurren, sier Vebjørn.
Han tror det er flere i Alta som har blitt bevisst på hvor viktig flytevest er, den reddet jo livet hans, og han sier det er spesielt bra at nye elvevakter heretter kurses før de drar ut på tur.
– Det kan jo fort være folk som ikke har padlet før, minner han om.
– Jeg trives som elvevakt, og har ikke fått skikkelig vannskrekk. Men jeg er mer obs, og drar i hvert fall ikke i elva uten vest, sier Vebjørn.