– Ja, hva gjorde man som leder av et idrettslag for 100 år siden, spør Pål Einar Lund seg, mens han spøkefullt legger til:
– Kanskje leikarring.
Ungdomslaget
Vi er på det flunkende fine BUL-huset, hvor den nyvalgte lederens oldefar henger i glass og ramme høyt oppe på veggen, sammen med en rekke tidligere ledere av Bossekop ungdomslag. Når Lund nevner leikarring er han nok ikke så langt unna sannheten for hva et idrettslag syslet med i sin spede begynnelse.
«Bossekops ungdomslag er et upolitisk eller frilynt ungdomslag». Slik lød paragraf 1 i de gamle lovene frem til 1969. Det står det i BUL-boka «Bossekop ungdomslag gjennom 85 år», som ble skrevet til nettopp 85-årsjubileet i 1997. Videre står det at den frilynte ungdomsbevegelsen hadde sitt utspring i Trøndelag og på Østlandet på midten av 1800-tallet, og at den var en videreutvikling av bygdesammenkomster bestående av samtaler, opplesing, lek og dans.
Stiftet i 1912
Lederne for de frilynte ungdomslagene var gjerne folk fra det øvre sjiktet i samfunnet den gang, lærere og prester. I så måte fulgte Bossekops ungdomslag tradisjonene. Det første stiftelesmøtet i 1912 var hos lærer Hans Rusten og presten Rolf Blaker ble den første formannen. Seks år senere var det altså Leinan som overtok.
– Det er jo litt artig, at nøyaktig 100 år etterpå går jeg i hans fotspor, sier Pål Einar Lund.
Med 2.000 medlemmer, hvorav 1.000 aktive, vil den 54 år gamle siviløkonomen sannsynligvis få noen flere baller å sjonglere enn det oldefar hadde. Men Lund skrider til verket med nødvendig selvtillitt, og ikke minst en skare dyktige medarbeidere i ryggen.
– Jeg har inntrykk av at BUL er et veldrevent idrettslag, hvor alle gruppene har kontroll på økonomien. Det er dyktige ansatte og fantastiske medarbeidere. Her er ingen store konflikter å spore og økonomien er under kontroll, oppsummerer den ferske lederen av hovedstyret.
Som barn bodde Lund og familien noen år i Hammerfest, men i 1976 flyttet familien tilbake til Alta. Både Pål Einar og lillebror Rolf Edmund Lund, best kjent som redaktør i Mediehuset Altaposten, begynte å spille fotball for BUL. Storebror Lund debuterte forøvrig på A-laget allerede som 16-åring.
– Pål Einar var usedvanlig rask, så det var nærliggende at friidrettsgruppa i Alta IF rekrutterte han, sier Rolf Edmund.
Løpstalent
Faktisk viste det seg at Pål Einar hadde stortalent for å løpe, og i 1982 ble han norgesmester for Alta IF i stafett. Lund har i dag flere kretsrekorder i friidrett, de eldste over 40 år gamle. Den beste resultatmessig er nok 800 meter-rekorden for 16-åringer på tiden 2.00. Kanskje han løp så fort for å unnslippe sin plagsomme lillebror, undrer vi?
– Neida, Rolf Edmund var treg å springe, ler Pål Einar Lund, som i tillegg til fotball og friidrett, også spilte håndball og gikk på langrenn i ungdomstida.
Lund giftet seg med Hege Hillestad og sammen fikk de barna Vårin og Vebjørn, som begge er voksne, men som har vært aktive i idrettslaget gjennom oppveksten. Både Vebjørn og pappa Lund er dessuten aktive golfere, sønnen dog på et noe høyere nivå. Da telefonen fra daglig leder i BUL kom, tok Pål Einar en liten runde i tenkeboksen, før han landet på et ydmykt ja.
– Jeg tenkte at det kunne være fint å gi litt tilbake til BUL etter mange fine opplevelser gjennom årenes løp, sier Lund, som i dag bor, ja hva skal vi si, et golfslag unna BUL-huset.
Dugnadsånden
Selv om han har hatt begge beina godt plantet i BUL-jord, har Pål Einar fordelt sin energi også på andre lag.
– Jeg har tidligere blant annet vært medlem i hovedstyret i Alta IF og i hovedkomiteen for NM på ski i Alta i 1998. Her fikk jeg god opplæring av avdøde Harald Paulsen, som hadde stålkontroll på det meste, sier Lund, som heller ikke har vært redd for å ta i et tak ved andre arrangementer slik som Offroad Finnmark, Open Nordic tournament, Altaturneringen, åpningsstevnet i friidrett og golfturneringer. Trener for aldersbestemte lag har han også vært.
– En av de viktigste oppgavene for et idrettslag er å beholde dugnadsånden. Det å få folk til å fortsatt stille opp. Personlig synes jeg det har vært artig og sosialt å være med på dugnad, og mye av nettverket mitt er kommet gjennom å treffe folk på dugnad, sier Pål Einar.
– Man ser at ungdommen ofte glimrer med sitt fravær under dugnader. Gjør vi store barn en bjørnetjeneste ved at vi bare lar dem nyte, men ikke yte?
– Kanskje det, men det varierer nok. Mitt inntrykk er at ungdommen er blitt mye flinkere. Uansett bør vi forvente at de eldste ungdommene stiller opp på dugnad, medgir Lund.
– Det er ofte de samme som går igjen. Tror du at også sammensveisede dugnadsgjenger bør være mer aktive og inkluderende i forhold til nye folk? Kanskje det er noen som sitter og er litt redd for å melde seg på?
– Ja det kan godt tenkes. Jeg tror det er mange som ønsker å engasjere seg. Og da er det om å gjøre å fange dem opp og ha en åpen dør, mener Pål Einar.
Hallkapasiteten
På anleggssida har Lund ambisjoner om en ny hall på vestsiden, «ettersom kapasiteten på dagens hall er sprengt».
– Men først er det helt rett å prioritere å bygge en hall på østsida av byen, sier han diplomatisk.
Selv om anlegg og infrastruktur er nødvendig, hjelper det lite hvis man ikke klarer å favne bredt og skape gode og inkluderende miljø. Samtidig som flest mulig skal med, mener Pål Einar at det må være rom for å tenke talentutvikling.
– Min mening er at noe av det viktigste med et idrettslag er å bygge broer mellom den rollen idretten har som sosial arena og ferdighetsutvikling. Norges fotballforbund har nedfelt utmerket hovedmål: «Flest mulig, lengst mulig, best mulig». Det stiller jeg meg helt bak, sier den nye BUL-lederen entusiastisk.
Lund er imponert over bredden i BUL, som rommer skøyter, ski, skiskyting, fotball, håndball.
– For ikke å glemme barneidretten, som teller 300 barn under 12 år, sier Pål Einar, som er stolt over klubbens engasjement for grupper som har lett for å falle utenfor. Eksempelvis har fotballbana bidratt til kjærkomne avbrekk for de mindreårige asylsøkerne, mens de bodde i Alta.
– I tillegg fortjener Lisa Røst Gudmestad og hennes medhjelpere skryt for arbeidet med å inkludere funksjonshemmede i klubbens aktiviteter. Det er kjempeflott og gjør meg oppriktig glad, sier styreleder Lund.