Advokater landet over har med voksende bekymring måttet se at regjeringen år etter år har holdt inntektsgrensen for innvilgelse av behovsprøvd fri rettshjelp på stedet hvil.

I 2009 ble grensen satt til brutto 246.000 kroner for enslige, brutto 369.000 for samboere/ektepar. Alle som tjener over dette, eventuelt som sitter med en formue på 100.000 kroner, mister retten til fri rettshjelp (se faktaramme).

På stedet hvil

I 2018 er inntektsgrensen den samme. Samtidig har konsumprisindeksen økt, inflasjonen gjør hver krone mindre verdt.

– I realiteten har en rekke mennesker som burde hatt fri rettshjelp mistet denne. Du får ganske mye mindre for 246.000 kroner i dag enn for ni år siden, for å si det sånn, konstaterer Alta-advokat og leder for Finnmark krets av Advokatforeningen, Gunn Kathrine Stangvik.

Regnestykket lyver i alle fall ikke:

  • Hadde rettshjelpsgrensene fulgt konsumprisindeksen (19,5 prosent økning siden 2009) ville den vært på henholdsvis 294.000 (enslige) og 440.000 kroner (par) i dag.

  • Hadde de vært regulert etter folketrygdens Grunnbeløp (G) ville tallene vært enda høyere. Da hadde man med inntekt på 316.000 (enslige) eller 474.000 kroner (par) fått rett til fri rettshjelp.

Store tall

Tall fra 2016, referert i Statens sivilrettsforvaltnings årsrapport for 2017, tilsier at svært mange færre har krav på fri rettshjelp, som følge av at grensen ikke følger inntektsutviklingen:

«Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2016 var om lag 320.000 færre personer over 17 år som hadde inntekt under gjeldende inntektsgrense sammenlignet med 2009. Utviklingen i inntekt medfører at stadig færre personer oppfyller vilkårene for fri rettshjelp, og det er dermed en utfordring at inntektsgrensene ikke er økt i samsvar med utviklingen i den generelle lønns- og prisveksten i perioden», heter det her.

Årets kutt: 87,1 millioner

For 2018 ligger det an til at rettshjelpssatsen igjen blir stående på stedet hvil. Dette gir muligheter for å redusere bevilgningen med hele 87,1 millioner kroner i år, fremgår det av utkast til revidert nasjonalbudsjett:

«Inntektsgrensen for rett til fri rettshjelp er ikke justert siden 2009. Grunnet positiv inntektsutvikling i husholdningene over tid, forventes det en nedgang i andelen husholdninger som oppfyller kravene til fri rettshjelp de kommende årene. Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen med 87,1 mill. kroner».

Utgiftene til ordningen for 2018 beregnes til å bli 600 millioner kroner, ned fra 687 millioner.

– Dette er altså penger som skulle gått til å gjøre utsatte grupper i samfunnet, personer med store helsemessige og/eller økonomiske utfordringer, i stand til å hevde sin rett. I stedet brukes midlene nå på helt andre ting, sier Stangvik.

Altaposten har tidligere omtalt hvordan kuttet i reisesalæret for advokater har rammet særlig hardt i Finnmark, i verste fall med store konsekvenser for rettssikkerheten til personer bosatt i ytterdistriktene. Dette da flere advokater kvier seg for å ta oppdrag som kan ventes å innebære mye reising.

Bekymret

Også sentralt ser Advokatforeningen med bekymring på utviklingen. Politisk rådgiver Martin Kaasgaard Nielsen gjestet i april Finnmark, og fikk presentert en rekke bekymringer fra advokatene her. Han karakteriserer innspillene som svært verdifulle.

– Det var interessant og lærerikt å komme på besøk til Finnmark, og få enda bedre innblikk i virkeligheten fylkets advokater har å forholde seg til. Advokatforeningen er veldig opptatt av å jobbe for advokater over det ganske land, og det er ingen tvil om advokatene i Finnmark møter noen helt spesielle utfordringer, ikke minst som følge av de store avstandene og den relativt lave befolkningstettheten, sier han.

Et av innspillene han tar med seg har Altaposten tidligere omtalt, nemlig hvordan kuttene i reisesalæret får til dels dramatiske konsekvenser for inntektene de av fylkets advokater med mest reiseaktivtet.

– Det er viktig å se konsekvensen av politikken som føres, slik at vi kan presse på for å gjøre de nødvendige endringer, sier Nielsen.

– Når jeg som rådgiver i Advokatforeningen opplever at jeg kan lære mye av å sette seg bedre inn i forholdene til advokater i Finnmark, er det grunn til å tro at mange rikspolitikere burde gjøre det samme.

Setter ordningen under lupen

Under møtet i Alta løftet Nielsen og Stangvik fram behovet for å se nærmere på rettshjelpsordningen. Nå skal regjeringen oppnevne et utvalg som skal gjøre nettopp dette.

Ti år er gått siden sist rettshjelpsordningen ble vurdert, nå skal ordningen opp til vurdering på ny. I løpet av 2020 skal nemlig et regjeringsoppnevnt utvalg komme med et forslag til ny rettshjelpsordning, skriver nettmagasinet juristkontakt.no.

Utvalget skal blant annet se på inntektsgrensene for fri rettshjelp:

«Inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp har ikke vært justert siden 2009 og er nær de samme som i 1997. De uendrede inntektsgrensene betyr at stadig færre får rettshjelp i saker underlagt behovsprøving, og innebærer at rettshjelpsordningens funksjon som sosial støtteordning er svekket i forhold til tidligere. Saker uten behovsprøving, herunder barnevernssaker og andre saker om tvangsinngrep, har vært upåvirket av denne utviklingen. Uten tiltak vil utviklingen fortsette i retning av at ordningen i større grad blir en rettssikkerhetsmekanisme for alvorlige inngrep fra det offentlige, og i mindre grad en sosial støtteordning som gir mulighet for å få rettshjelp i saker av stor velferdsmessig betydning. Inntektsgrensene er i dag ikke graderte. Dette medfører at styrkeforholdet kan bli skjevt mellom to personer som økonomisk sett står forholdsvis likt, men likevel er på hver sin side av inntektsgrensen», heter det i mandatet ifølge juristkontakt.no.

Også andre elementer vurderes, herunder etablering av offentlige rettshjelpskontorer:

«[Utvalget] skal vurdere om det bør etableres nye offentlige rettshjelpskontorer for å overta hele eller deler av den rettshjelpsvirksomheten som i dag utøves av private advokater og rettshjelpere. Utvalget bør også vurdere tiltak i form av advokatlister, anbudsordninger eller liknende. Utvalget skal videre vurdere en ordning med faste advokater i bestemte sakstyper, herunder i barnevernssaker».

17 forbund og foreninger er blitt tilskrevet og bedt om å gi innspill til utformingen av mandatet til det regjeringsoppnevnte utvalget, herunder Advokatforeningen, Personskadeforbundet, Juristforbundet og Stine Sofies Stifelse.