Som følge av at Kautokeino kommune ligger på en trist fjerdeplass når det gjelder barnefattigdom i Norge, har kommunen søkt staten via Bufdir om barnefattigdomsmidler. Den første søknaden ble avslått med begrunnelsen at den var for vag og uspesifisert. Nå har kommunen fått svar på anken de leverte, men heller ikke denne har vakt jubel i bygda.

– Det er så man stiller seg spørsmålet: «Er det mulig», sier NAV-leder i Kautokeino, Marja Elise Eira.

– Omtrent null

Ett av fem barn i Kautokeino lever under den vestlige definisjonen for barnefattigdom, og kommunen  hadde håpet på drahjelp til å styrke blant annet ungdomshuset, til utendørs aktivitetsareal, skatepark, PC-er til ungdomsskolen, skiutstyr til skolen m.m. I søknaden lå det et ønske om 3,6 millioner, men kun 200.000,  til å dekke skiutstyr til skolene, ble innfridd.

– Jeg betrakter det vi har fått som omtrent null drahjelp til å løse de utfordringer mange av barna her står i, sier NAV-lederen.

I tilsagnsbrevet fra Bufdir begrunnes avslaget på de øvrige tiltakene slik:

«Selv om tiltaket er beskrevet mer utfyllende i klagen anses det fremdeles som overordnet og med det primære fokus på å samlet styrke kommunens generelle tilbud og arbeid overfor barn og unge i kommunen. Bufdir vil igjen understreke at vi ikke prioriterer støtte til utviklings- og samordningstiltak eller aktiviteter med liten grad av aktiviteter til målgruppen».

– Bedre med rammeoverføringer

Eira kommenterer:

– For det første synes jeg de har en snever ramme for hva man kan få midler til. Mange av de tiltakene vi har søkt om penger til, ville hjulpet de barna som lever under fattigdomsgrensen i bygda. Og når de har innvilget støtte til skiutstyr, hvorfor har de da ikke gitt støtte til skatepark og bygging av lekeareal utendørs, spør NAV-lederen og legger til:

– Barnefattigdomsmidler burde kommet som rammeoverføringer fra Staten. Det hadde vært mer rettferdig for de barna som trenger det.

– Har Kautokeino kommune råd til å iverksette de andre tiltakene uten drahjelp fra Staten?

– Nei, det har vi ikke. Vi har mer enn nok med de lovpålagte oppgavene.

Fortsatt ikke fornøyd

Bufdir mener søknaden fra kommunen fortsatt er for vag.

– Kommunen beskriver i svært liten grad hvordan målgruppen skal nås. Bufdir ønsker ikke stigmatisering av målgruppen, ved egne tiltak for denne, men vi forventer klare tanker fra tilskuddsmottakere på hvordan målgruppen skal nås og inkluderes, sier seksjonsdirektør i Bufdir, Terje B. Grytten, til Altaposten.

Dette gjelder også for tiltakene som omfatter ungdomshuset, uteområde og skatepark. Her er det også et annet element som Bufdir savner.

– I tillegg fremgår det av søknaden at alle tilbud knyttet til disse delene av søknaden ikke er sikret videre drift, utover det man søker om tilskudd til og vil derfor trolig være helt avhengig av tilskuddsmidler. Vi gir kun tilskudd for ett år om gangen og grunnlaget for videre drift vil derfor være svært usikkert, sier seksjonssjefen.

– Det å vite hvordan man skal nå målgruppen, kan vel være utfordrende. Kan dere hjelpe kommunen med å finne ut hvordan de skal gå frem?

– Vi holder på å utarbeide en veileder for nettopp dette, men den er ikke klar ennå.

  – Ønsker dere å hjelpe Kautokeino kommune?

– Vi går gjennom alle kommunene på lik måte, uavhengig av om de er i Finnmark eller i Agder. Hvis Kautokeino vil søke neste år må de bare ta kontakt for veiledning.  Vi tar imot alle råd, tips og innspill, med tanke på gjennomgang av regelverk og fremtidige rundskriv, sier Grytten.

– Umulig oppgave

Kautokeino sliter med en rekke ting i tillegg til barnefattigdommen. Høy arbeidsledighet, lav andel med utdanning utover grunnskole og videregående skole, en reindrift i dramatisk omstilling og en høy andel med folk som sliter psykisk. Kommunen har søkt om å få bli omstillingskommune, men denne søknaden er fortsatt ikke avgjort av kommunaldepartementet. Dersom også denne søknaden går i vasken kjenner Eira på en dyp uro for bygdas fremtid.

– Ja, jeg føler det nesten som en umulig oppgave for en kommune å alene komme seg ut av disse problemstillingene, sier NAV-lederen.

Hun fortsetter:

– Det er fortsatt dype spor i samfunnet etter fornorskningen og vi skal huske på at samer generelt ikke har hatt de samme muligheter til å ta seg høyere utdanning som majoritetsbefolkningen i Norge. Skulle man ta utdanning og videreutdanning i Kautokeino for 30 år siden måtte man reise langt hjemmefra og ta utdanning i og på norsk. Derfor ble det til at mange havnet i lavtlønnsyrker. Det å skulle ta fagbrev og utdanne seg som 50-åring er ikke enkelt. Nå må vi bygge opp en helt ny generasjon og få dem til å lykkes. Og til dette arbeidet trenger vi hjelp. Det hjelper ikke med smuler.

Nav-leder Eira mener myndighetene ikke tar innover seg at det er forskjeller på nord og sør, og på samiske bygder kontra norske byer.

– Dette burde bli hensyntatt når vi søker midler. Som jeg har sagt før. Våre barn blir ikke stigmatisert fordi de ikke kan reise på ferie eller dra på turer ut i skog og mark og våre barn trenger ikke hjelp til å dra på turer ut i skog og mark. Våre barn er ute hele året.

– Vil dere gå i dialog med Bufdir for å finne ut hvordan dere skal rette inn søknaden ved neste anledning?

– Vi vil takke ja til pengene vi har fått og vi vil søke på nytt neste år. Vi kan godt gå i dialog med Bufdir, men vi må søke utfra de behovene vi har. Det er vi som vet hva vi trenger her oppe, og da bør vi lyttes til.