Siden 2010 har rammene til psykisk helsevern i Finnmarkssykehuset blitt redusert med 60 millioner kroner. Det er i følge psykologspesialist og hovedtillitsvalgt i Finnmark, Alf Martin Eriksen som arbeider ved Klinikk Kirkenes, et kutt på 30 prosent av opprinnelig ramme.

KLAR TALE: Alf Martin Eriksen, tillitsvalgt og psykologspesialist med arbeidssted Kirkenes, hevder at psykiatritilbudet i Finnmark er i ferd med å bryte sammen. Foto: privat

– Det siste uttrekket gjort etter styrevedtak i Helse Nord medfører 20 millioner kroner lavere ramme i 2019 enn i 2018. Det er en nedbygging av psykisk helsevern i Finnmark i full kollisjon med det Stortinget har sagt; at tilbudet for psykisk helse skal oppjustere med en klar satsing, sier Eriksen og langer ut en bredside mot helseminister Bent Høie:

– Høies gylne regel er at det skal kunne dokumenteres et nivå på tjenestene i hver enkelt helseforetak. At tilbudet bygges opp totalt sett i Helse Nord og ned i Finnmark er for Høie likegyldig så lenge regionen som helhet har tilfredsstillende tall.

BYGGER NED: Helseminister Bent Høies prinsipp om at pengene følger pasientene, også til private behandling, er i ferd med å knuse det offentlige tilbudet i Finnmark. Direktør Lars Vorland i Helse Nord og foretaket er passiv tilskuer til nedtrekket av 20,7 millioner kroner i 2019-rammen for psykisk helsevern i Finnmark . Foto: Scanpix/NTB, Rune Stolt Bertiniussen

Kritisk situasjon

Eriksen beskriver situasjonen for psykisk helsevern i Finnmark som kritisk allerede før onsdagens vedtak om å dra inn ytterligere 20 millioner kroner.

– Vi går på sparebluss, det er vakante stillinger, høyt sykefravær som i neste omgang gir økt arbeidspress og nye sykemeldinger. Det er bare å innrømme det; mange i Finnmark får ikke den hjelpen de trenger og har krav på. Ansvaret må helseministeren, Helse Nord og Finnmarkssykehuset bære, påpeker tillitsvalgte Eriksen.

Hva har så Høie sagt i sitt oppdragsdokument til Helse Nord for 2018? Her har han lovet høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skal måles i gjennomsnittlig ventetid, kostnader og aktivitet.

I Finnmark er man ifølge psykologspesialisten i Kirkenes langt fra målet om en satsing, og i stedet opplever befolkningen en tjeneste der befolkningen ikke får den hjelpen de skal ha.

Kjempet imot

Det er dessverre ikke første gang at psykisk helsevern i Finnmark «blør». Våren 2017 kom beskjeden fra Finnmarkssykehusets ledelse om at budsjettene for psykisk helsevern måtte kuttes med 20 millioner kroner. Kuttekniven ble brukt på de ambulerende teamene som skulle erstatte døgninstitusjonene, blant annet Jansnes.

Uten alternativ til døgninstitusjonene har løsningen blant annet blitt å behandle tyngre pasienter på poliklinikkene. Resultatet er lange ventelister på pasienter som kunne og skulle vært behandlet poliklinisk.

– Nå må noen ta grep før hele systemet bryter sammen, var den klare beskjeden til Eriksen før styremøtet onsdag.

Han ble ikke bønnhørt. I 2019 vil psykisk helse i Finnmark, med et sterkt økende pasientbehov, måtte drifte systemet med 30 prosent lavere ramme enn i 2010.

Økonomisk bærekraft

Kuttene bestilt av styret i Finnmarkssykehuset i 2017 på 20 millioner kroner førte til avvikling av de ambulerende teamene for psykisk helse. Da begrunnet  Finnmarkssykehuset overfor NRK Finnmark at det var en økonomisk ubalanse i foretakets økonomi, og at kuttene skulle gi Finnmarkssykehuset økonomisk bærekraft til nye bygningsmessige investeringer, blant annet Nye Hammerfest sykehus.

I 2015 var det satt av 1,2 milliarder kroner til utbyggingen av sykehuset i Hammerfest. Prisen er etter de første planleggingsfasene økt med én milliard, til 2,2 milliarder kroner. Fullføringen av bygging av Nye Kirkenes sykehus har blitt betegnet som en skandale med store økonomiske overskridelser og forsinkelser. En mindre regning fra utbygger ble blant annet utbetalt med over 60 millioner kroner mer enn fakturert.

Laila tordnet

Tidligere Alta-ordfører, og i 2017-stortingsrepresentant for Høyre, Laila Davidsen, tordnet da kuttene ble annonsert i fjor vår.

– Dette er det åpenbare beviset på dagens sykehusstruktur er en katastrofe for pasientene, uttalte hun til Altaposten. Den tidligere Alta-ordføreren var opprørt, frustrert og på godt nordnorsk, forbannet.

– Vi hevdet at nedleggingen av døgnenheten Jansnes med mellom 20 og 30 sengeplasser vil ramme de svakeste i helsevesenet, og at det var økonomiske og ikke helsefaglige argument som gjorde at institusjonen ble lagt ned. Våre argument ble møtt med at pasientenes ve og vel skulle ivaretas av flere døgnplasser ved helsesenteret og et ambulerende akutteam med 30 stillinger. Nå ser vi at dette var en ren bløff, fortsatte Davidsen.

TORDNET: – Pasientenes ve og vel skulle ivaretas av flere døgnplasser ved helsesenteret og et ambulerende akutteam med 30 stillinger. Nå ser vi at dette var en ren bløff, har tidligere ordfører i Alta, Laila Davidsen, uttalt til Altaposten. Foto: Jarle Mjøen

Hun krevde at det ble gjort omfattende utredninger av sykehusstrukturen for å finne en bærekraftig modell. En mest mulig effektiv struktur der  pengene kunne brukes til å behandle pasienter og ikke til å betale for transport, burde etter Davidsens oppfatning være målet.

Pengene følger pasienten

Eierdirektør Hilde Rolandsen i Helse Nord avviser en kobling mellom kuttet på 20 millioner kroner i rammen til psykisk helsevern, vedtatt i onsdagens styremøte, og Finnmarkssykehusets økonomiske bærekraft for å sikre framtidige investeringer.

– Et mer riktig ord å bruke i stedet for kutt er nedtrekk av de økonomiske rammene. Nedtrekket er en del av finansieringsmodellen i norsk helsevesen der pengene følger pasienten. Det vil si at dersom eksempelvis Finnmarkssykehuset ikke makter å gi pasienten behandling innen tidsfristene, og pasienten får behandling utenom foretaksområdet, vil pasienten ta med seg pengene dit hvor vedkommende behandles. Det er dette som nå har skjedd ved at Finnmarksykehuset er gitt  et nedtrekk på 20,7 millioner kroner på psykisk helsevern, forklarer Rolandsen.

Regnestykket

De 20 millionene som er nedtrekket for psykisk helsevern i Finnmark skyldes at flere pasienter har fått sitt tilbud ved UNN. Det kan være både Åsgård, Narvik eller DPS i Troms. Dette svarer for halvparten av nedtrekket.

Bruk av private aktører utgjør 3,8 millioner kroner av uttrekket. Det er flere private institusjoner i Nord-Norge som yter tjenester innenfor psykisk helsevern. Når det flyttes 3,8 millioner ut fra Finnmarkssykehuset, går 2,2 til UNN, 0,5 til NLSH og ca 1,1 millioner til HSYK.  De resterende rundt syv millionene av de totalt 20 utgjøres av flere andre mindre element. Det kan være  relativ nedgang i befolkningsmengde, nedgang i barnevernstiltak og nedgang i antall uføre med diagnose. Det er med andre ord endring i offentlig kjente tall som brukes som indeks for behov.

– I Helse Nord forstår vi at nedtrekket ikke er ubetydelig for Finnmarkssykehuset. Vi kommer til å vurdere helheten rundt økonomien til Finnmarkssykehuset før de endelige rammene settes for 2019.   Vi må også huske på at dersom Finnmarkssykehuset får på plass vakante stillinger slik at behandlingsvolumet går opp, vil de få tilført penger året etter, forklarer eierdirektøren i Helse Nord.

Hun forteller at inntektsrammen for Finnmarkssykehuset innenfor rus-behandling blir justert opp med fem millioner kroner. Bakgrunnen er at flere pasienter er blitt behandlet lokalt i Finnmarkssykehuset. Det er med andre ord den stikk motsatte situasjonen, og positivt for Finnmarkssykehuset.