– Jeg så værmeldingen for resten av uken, og fant ut at vi måtte gjøre det i dag, sa bygdelagsleder Ellen Helander tirsdag ettermiddag, etter invitasjon til dugnad sendt ut samme morgen.
Ryddested var Møllenesfjæra i Kåfjord, en kort fjærestrekning, men svært belemret med plastrester av sprengtråd. Trolig den verste i vårt område. Jobben gjøres på oppdrag fra vegvesenet, pent skal det bli, og den klingende delen av lønnen for strevet går til bygdelaget, sier hun.
– V har jobbet for dem før og har god dialog med Torgeir Dahle, delprosjektlederen for Alta Vest, sier hun.
Mente de fortjente noe
Helander, som selv har vært ansatt i Statens vegvesen, sier at det var under en tilsvarende rydding for få år siden at kritiske røster hevet seg.
– Vi mente vi fortjente noe for jobben, og kontaktet vegvesenet om dette. Da fikk vi både betaling og en større jobb, sier hun. Årets aksjon er todelt, fordi også Kvenvikbakken skal sjaines. Her har det stått mye anleggsutstyr og rigging i forbindelse med veibygging.
– Det er en del rot og skrot å ta tak i, oppsummerer hun.
– Slutt heller å forurense
– Joda, jeg syns det er veldig fint at bygdelaget viser slik interesse og bruker av sin fritid til å rydde opp, men jeg syns ikke det burde vært nødvendig i det hele tatt. Vegvesenet burde sørget for at det i utgangspunktet ikke kommer plast i masssene som slippes ut, sier Leif Gøran Wasskog, leder for Naturvernforbundet i Finnmark.
– Klarer de ikke å renske ut plasten fra avgangsmassene, da får de heller deponere dem så det ikke spres i naturen, sier lederen, som savner en mer framoverlent holdning fra den statlige veibyggeren.
– Det er deres ansvar, men de er veldig på defensiven. Derfor er det typisk at de heller betaler et bygdelag for å rydde opp, enn å la være å forurense. Her slipper vegvesenet igjen lettvint unna med å betale dugnadsgjenger til rydde opp. Det er ikke slik det skal håndteres, sier Wasskog.
Fine veier har sin pris
Statens vegvesen sier i en kommentar at de i dag har ingen andre valg. I påvente av at leverandørene finner opp nye teknologiske løsninger, må de bruke sprengtråd med plast samt noen plastslangeprodukter når det bygges vei.
– Men folk kan stole på at vi tar vårt ansvar på alvor, og rydder som best vi kan. I tilfeller hvor vi forurenser mer enn det utslippstillatelsen fra fylkesmannen tilsier, legger vi oss skinnflate. Det er ikke slik at vi ønsker hemmelighold, sier Torgeir Dahle, delprosjektleder for Alta Vest.
– Vi ønsker oss alle fine veier og gode bruer og tunneler, men det har sine bakdeler, også for miljøet, sier Dahle.
Kuttet all bruk
Alt er ikke helsvart. For 2 år siden ble plastfiber erstattet av stålfiber som armering i sprøytebetong.
– Det viste seg at plastfibrene havnet på avveie, og Statens vegvesen over hele landet kuttet all bruk umiddelbart da dette ble kjent.
– Vi prøver å plukke opp så mye som mulig fra utsprengt fjell, men kan aldri garantere at det er hundre prosent fritt for plastrester. Derfor oppfordrer vi til innsats som den Ellen Helander og de andre i Kåfjord bygdelag nå gjør, med å rydde i fjæra. De har også før gjort store innsatser, og dette er noe vegvesenet både spør om og betaler for.
Plukk rubb og rake
Dahle viser også til plastdugnaden i fjor, da skoleklasser og idrettslag - for betaling - ryddet fjæra fra Kåfjord i vest til veis ende i Russeluftfjæra i øst.
– Storaksjonen ble til slutt en gladsak, hvor vi ga grønt lys for å rydde også annet søppel, fra madrasser til bildekk, sier Dahle, som igjen roser folket for sin dugnadsvilje. Og kommunen, som kjørte søpla vekk.
Når det gjelder Møllenesfjæra og Sjåbukta, så venter Dahle på fylkesmannens vedtak, etter at Alta kommune sendte bekymringsmelding. Noe armeringsfiber er innvevd i det som vokser og gror, den er umulig å plukke opp, og i verste fall må hele tangvollen fjernes, et inngrep som heller ikke er miljøheldig.
– Det er valget mellom pest eller kolera, sier Dahle.
I forkant
Selv om det norske folk har en ny og kvassere bevissthet omkring plastforurensing, går delprosjektlederen ikke med på at Statens vegvesen har fulgt strømmen.
– Jeg vil si vi har ligget i forkant. Statens vegvesen har alltid hatt som mål å være miljøvennlige. Heller ikke vi har tillatelse til å forurense, og gjør vi det, så legger vi oss som sagt flate og rydder opp. Samtidig er veier og bruer noe vi må ha i landet vårt, sier han.