Mindre plast og tauverk i sjøen. Det er ett av målene for fremtidig oppdrettsvirksomhet hos Grieg Seafood.
Forleden dag var produsenten av miljøvennlig «tareskog», Brisk Safety fra Tønsberg på besøk hos Grieg Seafood på Nyvoll sammen med representant for Bellona. De ville se nærmere på en miljøvennlig løsning for lusespiserne, rognkjeksen som beiter lakselus i merdene.
Even Sørensen som er Grieg-ansatt, har konstruert flyteelementet til «tareskogen», hvor det også er påmontert en liten fôringsstasjon for rognkjeksene.
Alt kan gjenvinnes
– Hele bøylen som holder disse skjulene er laget slik at det er et helt gjennvinningsbart materiale. Når rognkjeksen er god og mett, da starter den på jobben sin med å spise lakselus. Bruken av denne leppefisken gjør at vi får en betydelig miljøgevinst og det er vårt mål i oppdrettsnæringa at vi ikke skal bruke kjemikalier i det hele tatt, for målet vårt er å slippe å drive med avlusing av laksen, noe som er en betydelig belastning for fisken, sier Sørensen.
Enkelt forklart så skal rognkjeken bo inne i den kunstige tareskogen i merden. Spise seg god og mett, for deretter å være ekstra lysten på lusa som sitter på laksen.
Siden det er så mange bestillinger på hans lille oppfinnelse, som holder den kunstige tareskogen inne i oppdrettsmerden, skal han nå ha en kort permisjon fra jobben hos Grieg for blant annet å produsere 12 rognkjekshus til anleggene i Hammerfest. Rensestasjonene søker han patent på, forteller han.
– Jeg har produsert disse rensestasjonene som holder duken hvor rognkjeksen kan skjule seg. Stasjonen har en fôrautomat og jeg har funnet ut at når rognkjeksen får sin egen mat over dette skjulet, så blir den etter å ha spist seg mett og fått de vitaminene den skal ha, en supereffektiv lusespiser, det betyr at dette er en slags booster for rognkjeksen.
Miljøvennlig
Den kunstige tareskogen som er satt ned i oppdrettsmerdene for at rognkjeksen skal trives bedre sammen med laksen, er resultat av et utviklingsarbeid som selskapet Brisk Safety AS i Tønsberg har gjort.
– Dette produktet betyr at man har mindre behov for å benytte tauverk og bly for å holde duken, som er laget som tare, nede i sjøen. Nederst på hver remse, om man kan kalle det for det, er det laget en lomme hvor det er plassert granittstein. Den sørger for at den kunstige tareskogen holder seg på plass inntil nota, hvor opdrettslaksen svømmer, sier markedssjef Truls Malm hos Brisk Safety som nå har inngått et samarbeid med Grieg og Bellona.
Han sier de kaller det for rensefiskskjul. Og det er det Sørensen har konstruert. Duken som henger i remser under er hvileplassen for rensefisken, forklarer han.
– Det er en nyutviklet tareskog, et helt nytt produkt hvor vi ikke trenger å benytte verken tauverk eller bly, og det kommer av forsterkningen i duken som vi har sveiset sammen på en bestemt måte. Det er Protan som er spesialister på membran og tettinger som har utviklet denne PVC-duken til en havbruksduk som gror mindre enn andre typer materialer.
Viktig fokus
Samfunnskontakt hos Grieg Seafood, Roger Pedersen, sier han synes det er spennende at også Grieg kan hive seg rundt og se etter nye måter å jobbe mer miljøvennlig på, uten bruk av tauverk og plast.
– Bellona er også med på dette plaststuntet, hvordan rimer dette med oppdrettsnæringa?
– Vi vet at Bellona passer på mange ute i næringslivet og er opptatt av miljøet på mange fronter. Nå har de satt fokus på plast og vi synes det er kjekt at de ønsker å inngå et samarbeid med oss om dette med fokus på plastbruk i Grieg Seafood, sier Pedersen.
Han kunne fortelle til seniorrådgiver Kari Torp fra Bellona at oppdrettsnæringa i Vest-Finnmak allerede er på gjenvinningssporet og at næringa er relativt stor, slik at tilgangen til råstoff for gjenvinning absolutt er til stede.
Torp syntes det hun fikk se hos Grieg var verdt å ta med seg videre.
– Dette er et veldig godt eksempel på utviklingsarbeid hvor man har utviklet et materiale som har en lengre levetid enn de materialene som ellers er benyttet og at man kan kutte taubruken, det er snakk om milevis med tau man kan spare, sier Torp.
Mye avfall i nord
– Jeg jobber spesielt med havbruk i Bellona og har bakgrunn blant annet fra fiskehelsetjenesten i Nordland. I Bellona jobber vi med marint plastavfall og det vi ser på er det enorme forsøplingen i verdenshavene. Det er et globalt problem. Det er store lekkasjer fra forskjellige u-land uten eksisterende avfallshåndtering, men vi ser også at kildene til lokal forurensing er store, sier Torp.
Hun forteller videre at det er gjort analyser som viser at rundt 20 prosent av søppel er plast fra marine næringer, skipsfart, fiskeri og akvakultur. Langs kysten er dette rundt 40 prosent, mens det enkelte omårder i nord er oppe i 80 prosent som stammer fra maritime næringen.
– Isolert sett kan ikke dette rognskjeksskjulet redde verden, men oppdrettsnæringen på sjøen er en stor forbruker av plast og det er viktig at de som forbruker mye plast er bevisste på sitt eget plastforbruk. Det er viktig å redusere forbruket, finne materialer og sette krav til produsentene til materialbruk og at det nyutviklede produktet kan gjenbrukes og gå inn som nytt produkt igjen, sier seniorrådgiveren hos Bellona etter en tur på sjøen for å se og lære.