Om dette er tilfelle vil forskerne og oppdrettsselskapene nå finne ut av. Fra tid til annen rømmer det laks fra oppdrettsanlegg. Ingen ønsker det, derfor forsøker nå næringa og forskerne i fellesskap å finne ut hvordan de kan sikre en best mulig gjenfangst av rømt fisk.

Lakseforsker Jenny Jensen fra Akvaplan Niva har de siste dagene, sammen med Grieg-ansatte og Nofima, merket laks med radiosendere på Nyvoll. Denne laksen slippes i sjøen for at man skal sikre seg mer kunnskap om hvordan laksen oppfører seg etter rømming.

Hovedsiktemålet er å finne ut hvordan man sikrer størst mulig grad av gjenfangst, dersom uhellet skulle være ute og laks rømmer.

Sender ut signaler

Omtrent som når støingene i Altaelva blir merket, snitter Jenny Jensen opp buken på halvannenkilos oppdrettslaks, putter en radiosender inn i fisken og fester en liten «antenne» på ryggfinnen, slik at fisken kan spores.

OPERASJONSSTUEN: Her er det forsker Jenny Jensen fra Akvaplan Niva som monterer inn sendere i oppdrettslaksen for å finne ut hvordan man best mulig kan fange igjen rømt fisk. Foto: Magne Kveseth

– Merkene som fisken blir påsatt, sender ut signaler. Så har vi satt ut loggere som leser av og registrerer hvor fisken tar veien og vi får da se hvordan den umiddelbare adferden er hos fisk som har rømt fra merden. Vi gjør et forsøk med lyd, og det har vi forsøkt å få laksen til å sette i sammenheng med mat. Altså at når lydsignaler kommer i fjorden, så er det mat å få. Vi setter ut 50 fisk, 25 som vi sjekker for lydhørhet og 25 uten lydsjekk, forklarer Jensen.

Hun forklarer at samme forsøk skal gjøres til høsten for å se om det  samme som skjedde i fjor også hender i år.

Lyd betyr mat

– Vi fant interessant adferdsforskjell på den fisken som ble sluppet på flo sjø og den som ble sluppet på fallende sjø. Var det fjære sjø så holdt fisken seg lengre i området hvor de ble sluppet, så har vi i år også forsøkt å prege fisken på en slik måte at den skal forbinde lyd med mat, altså at når samme lyd vi har benyttet i merden kommer når det er foring, når den samme lyden høres fra rømt fisk, så skal den kunne samle seg der hvor det er mat og få, sier Akvaplan-forskeren.

Jenny Jensen forklarer at de to ulike slippene av fisk vil vise om det er forskjell på mulig gjenfangst av dem som reagerer på lyd og de som ikke har vært utsatt for lyd.

Klyngen viser vei

– Det store spørsmålet er om laksen går fem på. Det gjenstår å se, og derfor stiller vi våre anlegg og vårt personell til disposisjon for forskerne, sier samfunnskontakten i Grieg Seafood Finnmark, Roger Pedersen.

Det er Kompetanseklynge Laks SA som har prosjektet, sier Pedersen, som gladelig er vertskap for prosjekter fra dem.

– Slik det ligger an, er Kompetanseklynge Laks i ferd med å bli en innspiller til planer også på nasjonalt nivå, sier Pedersen. Han sikter til Havforskningsinstituttet, regjeringens faglige verktøy for å utarbeide de såkalte «trafikklysene», altså om enkeltaktørene i næringen skal få løyve til å vokse eller ei.

– Det ses i disse dager på et samarbeid mellom denne nasjonale storaktøren og Kompetanseklynge Laks, sier han.