Laksefisker Frank Olaussen gikk først over plassen med fluestanga, uten å kjenne sorten. Så skiftet han til sluk, og der satt den.

– Det var i nerelva i åttetiden, og temminga gikk greit helt til snella gikk i stykker. Da tok det plutselig veldig lang tid, sier Frank Olaussen etter søndagsmorgenens fangst av oppgangsfisken på 8,2 kilo, lus medregnet.

Ny snelle

I år har Olaussen fisket mye før Sankthans. Så mye at han sier det var på tide å få stramming.

– Det har vært steindødt i elva. Først de siste dagene har vi begynt å se litt fisk, sier han.

Og hvis Abu Garcia leser dette, bør de vurdere å sende ei ny snelle til Alta, for deres Ambassadør 7000 (Frank har syncro-modellen) er viden kjent som solide saker. Søndag raknet det likevel kraftig for den svenske godklumpen.

Mye rulling

– Etter første utras gikk noe i stykker, trolig et tannhjul, sier Olaussen, som mistet bremsen og drakraft når han sveivet. Men han fant fort råd.

– Jeg måtte rulle inn snøret med tomlene. Det var mye rulling for hver meter, og da laksen raste ut, måtte jeg bremse trommelen med tomlene. Da svei jeg dem grundig. Har ikke lyst å bremse en laks til på den måten, for tomlene er ennå ømme, sier han.

Buck innfridde

Altafolk er kjent for å vakle baklengs på øyra når laksen skal på land, og Frank sier han rygget så det holdt, fordi det var uråd å få inn snøre med sveiva.

– Laksen hadde garnmerker, sier Frank, som røper at sluken var en Buck spesial, som kjent gull- og rødfarget og mye brukt i Altaelva.

– Vannstanden er sjeldent lav for årstiden, så jeg vurderer å forsøke meg med fluestanga. Hadde vært artig å få en laks også på flue før Sankthans, sier Frank.