Fire grupper med elever fra 8. trinn var invitert til å delta på jubileet til produksjonsanlegget Møllelva vannkraftverk.

– Det vi fikk se og høre her vil være veldig nyttig for elevene å ta med seg inn i klasserommet når vi skal behandle energi som tema, sier Johan Jørgensen, lærer ved 8. klasse ved Sandfallet skole som hadde vel 60 elever tilstede under opplegget ut ved Mølleelva vannkraftverk.

Totalt var 120 elever tilstede og fikk ta del i opplegget som ble arrangert i et samarbeid mellom Alta Kraftlag, Newton Alta og Nordnorsk Vitensenter.

INTERESSERTE ELEVER: 8.klassingene som var invitert fra Alta-skolene virket interessert og fikk i praksis se hvordan naturen kan temmes og brukes til å lage fornybar energi. Foto: Jarle Mjøen

Store utfordringer

Nettsjef og prosjektleder for utbyggingen av Mølleelva kraftverk, Ronald Mjøen, kunne med et stort smil om munnen konstatere at Alta Kraftlag hadde fått i drift et verk som vil produsere nok strøm til rundt 600 husstander.

– Det har vært en del utfordringer, og prosjektet har tatt lengre tid enn forutsatt. Ikke minst i forhold til at vi måtte utbedre den eksisterende kraftverksveien opp til vannmagasinet, og dette på en mest mulig skånsom måte, forklarer prosjektlederen, samtidig som han forteller at utfordringene ikke er til hinder for at verket blir lønnsomt.

– På litt lengre sikt vil produksjonen gi plussøkonomi. Men viktigst for oss er å være med og bidra til samfunnet med grønn, fornybar energi.

GODT UTBYTTE: Naturfaglærer Johan Jørgensen på Sandfallet skole var med totalt 60 elever fra skolen under markeringen ute ved Mølleelva vannkraftverk onsdag, og hadde stor tro på et godt utbytte for elevene. Foto: Jarle Mjøen

Historisk grunn

Mølleelva vannkraftverk er både nytt og gammelt. Men det få har fått med seg er at ble historisk da det ble etablert.

Da ingeniøren Ole With fra Falun ble ansatt som verksdirektør for Kåfjord gruver i 1902 hadde han vyer som få andre i Norge. Han ville elektrifisere gruvedriften gjennom et til da ganske enestående teknisk prosjekt – et vannkraftverk som utnyttet en unik fallhøyde på vannet. Ingen stasjon i Europa hadde til da utnyttet større fallhøyde enn de 370 metrene fra magasinet øverst Mølleelvvassdraget og ned til stasjonen ved Møllelva nede i Kåfjord.

HISTORISK GRUNN: Alta Kraftlag hadde på en fin og visuell måte klart å få fram den unike historien bak Mølleelva vannkraftverk. På denne plansjen ser vi blant annet bilde av ingeniøren Ole With fra Falun foran den første kraftverksturbinen. With gikk i 1902 i gang med å elektrifisere gruvedriften i Kåfjord. Kraftverket ble Norges første statskraftverk, og satte europeisk rekord i utnyttelse av fallhøyde. Foto: Jarle Mjøen

Et annet historisk merkepunkt knyttet til kraftverket i Kåfjord er at det er landets første statskraftverk etter at Staten i 1916 overtok driften. Hvor lenge Staten drev verket, som altså var den første forløperen til Statkraft, er ukjent, men man tror landets første statskraftverk var i drift helt til Mathisfoss Kraftverk lenger inn i Kåfjord kom i drift i 1937.

90 mill. vs 110.000 kr

Med åpningen av nye Mølleelva vannkraftverk er det ganske fornøyelig å sammenligne kroneverdier. I jubileumsboka til Alta Kraftlag, «I støtet», som ble utgitt i forbindelse med 50-årsjubilieet i 1988 finner vi kostnadene på verket om stod ferdig i november i 1903. Prislappen var 110.000 kroner.

– Det forteller vel mer om kroneverdien den gang enn om hvilket økonomisk løft det var. Det nye kraftverket har til sammenligning kostet 90 millioner kroner, men vi er ganske sikre på at investeringene i 1903 var langt tøffere for eierne enn de investeringene vi har gjort, påpeker prosjektleder Mjøen og direktør i Alta Kraftlag, Per Erik Ramstad.

Grønt energiverk

Utbyggingen av Mølleelva er en viktig del av Alta Kraftlags strategi på å øke egen kraftproduksjon – og en del av den nasjonale strategien med å øke den fornybare, grønne kraften. Av totalt 430 GWh som går ut til kraftlagets  kunder over ett år, er 30 – 32 GWh egenprodusert. Med Mølleelva i drift vil Alta Kraftlags egenproduksjon komme opp på 42 – 44 GWh, tilsvarende 10 prosent av totalen.

– Det øvrige kommer fra kommer fra Statnett og nabokraftverk i regionen, som Alta Kraftverk i Sautso, Kvænangen Kraftverk i Kvænangen og Porsa i Kvalsund. Vi er medeier i Porsa Kraftverk, Kvænangen Kraftverk og Finnmark Kraft, alle stor kraftprodusenter, påpeker Ramstad.

Mølleelva vannkraftverk vil ha en årsproduksjon på 12 GWh og med det produsere mer kraft enn både Mathisfoss og Hakkstabben, men mindre enn Kåven som er det siste heleide kraftverket til Alta Kraftlag.

Låner vannet

Prosjektlederen er svært godt fornøyd med jobben gjort av entreprenører og underentreprenører, som uten unntak har vært lokale der det har vært mulig. Harald Nilsen AS har har hatt hovedanbudet.

– Ved at verket er bygd på et eldre, har mye vært etablert og naturinngrepene dermed mindre. Etter mitt syn er dette et helgrønt prosjekt hvor vi låner vannet en liten stund mens det er på vei rundt i kretsløpet. Alta Kraftlag føler at vi er svært godt med i samfunnsoppdraget om å bidra til fornybarsamfunnet, sier Ronald Mjøen.