Ifølge KOSTRA-tallene, der kommunal drift gjennomgås og bearbeides av Statistisk sentralbyrå (SSB), bruker Alta mye mer på skole og barnehage enn kommuner det er naturlig å sammenligne Alta med.

– Det er en grunn til at Alta får 160 millioner kroner i Nord-Norge-tilskudd. Derfor kan vi ikke sammenlignes med kommuner som ikke får tilskuddet. Nord-Norge-tilskuddet gis av en grunn, at det er dyrere å gi tjenestetilbud i nord. Det må være et mål for kommunen at vi skal levere på samme nivå som resten av landet selv om det koster mer. I alle fall bør vi ikke ha som mål å kutte så mye at det framstår som at vi ikke trenger tilskuddet,  påpekte Ap-veteranen Torfinn Reginiussen da formannskapet diskuterte pengebruken til oppvekst og skole for litt siden.

24 til 32 millioner

Oppvekstsjef Rikke Raknes fortalte at skole og barnehage var godt i gang med å definere og identifisere tiltak som kan ta ned budsjettene for budsjettområdet med flere titalls millioner.

Arbeidsordren fra  politikere og rådmann er at årsbudsjettet skal tas ned med mellom 24 og 32 millioner kroner fram mot 2020. Forstod Altaposten orienteringen korrekt, er det gapet mellom Alta og sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppen Alta tilhører langt høyere.

Årlig drift av skole og barnehage koster 66 millioner kroner mer enn i de sammenlignbare kommunene.

I dag, onsdag, skal administrative arbeidsgrupper innen skole legge fram tiltakene – kuttene – som skal til for å spare inn rundt 30 millioner kroner. Kutt som i alle hovedsak er innenfor skole.

For det fremgår av tallene at Alta faktisk bruker mindre på barnehager enn sammenlignbare kommuner. Noe av årsaken er høy andel private barnehager som drifter for mindre kommunale tilskudd enn like kommunale barnehager.

Flere lærere

Hvor brukes pengene som gir en prislapp på Alta-skolen langt over det andre kommuner bruker?

Ser vi på lærertettheten i Alta-skolen må den sies å være høy – også om vi sammenligner oss med andre kommuner og landsnivå. I Alta-skolen er det kun 10,8 elever per årsverk. Så vil noen si at det skyldes at vi har små klasser i samisk og finsk som spiser læreressurser.

Holdes disse klassene utenom er Alta plutselig på 11,4 elever per årsverk lærer. Fortsatt en veldig god lærertetthet, nesten uansett sammenligning.

– Svaret ligger i en desentralisert struktur med små skoler og naturlig nok mindre klasser. Ser vi på kostnader per elev i Alta-skolen er det ikke noe som tilsier at vi driver veldig dyrt. Her er tallene 10.800 kroner i Alta samtidig som landssnittet er 10.211, påpekte Venstes Trine Noodt og fikk moralsk støtte  hos nærskoleforkjemper Torfinn Reginiussen som retorisk spurte:

– Når vi snakker om å ta ned budsjettene, har vi da lagt inn eventuelle store kapitalkostnader til en ny storskole i sentrum?

Dyr skoleskyss

Et av de store mysteriene i analysen av høye driftskostnader er at Alta kommune bruker vel fire millioner kroner mer på skoleskyss enn kommuner med samme geografi. Det til tross for at nærskoleprinsippet er sterkt utviklet i Alta med skoler tett på elevene.

– Kanskje kan noe forklares med at vi er en langstrakt kommune? Men neppe at vi bruker fire millioner kroner mer enn sammenlignbare kommuner, påpekte Raknes og trakk fram følgende mulige svar:

  • Alta kommune er liberal og innvilger gratis skoleskyss på grunn av farlig skolevei

  • Noens skoler må organiseres slik at klasser er tidlig ferdig med skoledagen. I stedet for å måtte vente på skolen betaler kommunen transportøren for en ekstra rute.

  • Samarbeidet med Finnmark fylkeskommune utnyttes ikke godt nok/kommunen betaler unødvendig.

  • Liberal holdning til innvilgelse av gratis skoleskyss ved samlivsbrudd hvor elever flyttes langt fra opprinnelig skole/eventuelt ved delt omsorg.

Dyr voksenopplæring

Alta kommune er en god kommune for innvandrere, utviklingshemmede og andre voksne som har behov for skolegang. En liberal tolkning av regelverket gjør at Alta kommune gir et omfattende voksenopplæringstilbud. Voksenopplæringen koster Alta kommune syv millioner kroner mer enn hos sammenlignbare kommuner.

Samtidig er det klart Alta kommune har en nettoutgift på syv millioner kroner for drift av skolefritidsordningen (SFO). I andre kommuner går SFO i balanse.