– For omtrent fire år siden begynte vi å jobbe systematisk med å få ned fraværet. Vi hadde 8,26 prosent fravær og vi satte oss da ned for å finne ut hva vi skulle gjøre med det, forteller rektor ved Kautokeino videregående skole, Ellen Inga O. Hætta.
Ringer elevene
Skolen har omlag 100 elever og sammen med sine ansatte har Hætta klart kunststykket å få ned fraværet til 2,98 prosent. Nøkkelen ligger i tett oppfølging, tilstedeværelse og en egen miljøarbeider.
– Hver morgen ringer miljøarbeideren de elevene som ikke er kommet på skolen. På den måten ser elevene at vi bryr oss om dem og det blir selvfølgelig også høyere terskel for å bli hjemme, påpeker rektoren.
Drar dem inn igjen
Skolen har og utviklet en praksis der de fanger opp elever som står i fare for å droppe ut av skolen.
– Når vi ser at en elev begynner å «halte» og motivasjonen ikke er så god, da drar vi dem inn igjen. Snakker med dem og har tettere oppfølging. Det samme gjør vi når vi ser at det begynner å svikte i et fag. Da setter vi inn ekstra ressurser der, forteller Hætta, som opplyser at gjennomføringsgraden har økt og karakterene har blitt bedre etter at skolen tok grep.
Ingen smutthull
For å sikre at elevene ikke faller utenfor i noen ledd, har man satt i gang et tverrfaglig samarbeid som involverer PP-rådgiver, rådgiver, oppfølgingstjenesten og NAV.
– På denne måten klarer ikke elevene å «vri seg unna». For å unngå dropout veileder vi dem til å velge fag som hvor de er sterke og som gir størst mulighet for gjennomføring.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Vaskerne også involvert
Det aller viktigste mener Ellen Inga er at samtlige voksne på skolen ser elevene.
– Når elevene opplever at noen ser dem og bryr seg om dem, så føler de seg viktige. Vi ser også at mobbingen har gått ned etter at vi begynte å fokusere på at alle ansatte på skolen, også vaskerne og de som jobber i kantina, involverer seg og sier ifra når de opplever eksempelvis uønsket adferd, forteller rektoren.
Belønnes med sølvknapp
Hun gir de ansatte stor del av æren for snuoperasjonen. Men ikke minst er hun imponert over elevene.
– Vi deler ut sølvknapp til dem som har null dager med fravær. I år måtte vi kjøpe inn hele 15 sølvknapper. Og det er mange som har bare en og to dager fravær, sier rektoren stolt.
Roser skolen
Leder i Utdanningsforbundet i Finnmark, Kari Lium, roser skolen.
– All honnør til Kautokeino videregående skole som har satt i gang et systematisk oppfølgingsarbeid når det gjelder fravær og frafall i skolen, sier Lium og peker særlig på viktigheten av å ha en egen miljøarbeider ved skolen.
– Det er veldig viktig med ulike typer voksne i skolen og miljøarbeiderne er kjempeverdifulle fordi de har en annen inngang enn lærerne.
Skaper trygghet
Utdanningslederen synes det er storveis at skolen ringer elever som ikke tropper opp på morgenkvisten.
– Det å vite at det merkes når du ikke er tilstede, det gjør noe med deg. Det skaper trygghet og er det noe som er viktig i denne aldersgruppen, så er det å bygge trygghet. At de også kommuniserer ut til elevene at dette har positive ringvirkninger er svært viktig.
Står i loven
I opplæringslovens paragraf 9A4 slås det fast at: «Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig».
– Det er tydelig at man diskutert dette ved Kautokeino videregående skole. Hvis man ikke tar det opp, så kan heller ikke eksempelvis kantinearbeideren vite at han eller hun har plikt til å gripe inn. Så dette er veldig bra, sier Lium.
I fjor fikk ungdomsskolen i bygda de beste skussmål fra Utdanningsforbundets veiledningskorps, da de besøkte bygda. Veiledningskorpset slo fast at grunnskolene i Kautokeino var mønsterskoler når det gjaldt utvikling, undervisningsopplegg og systematisk arbeid.
14 lærere hever kompetansen
Alle på skolen trår til for å gi kollegaene økt kompetanse.
– Jeg mener at alle lærere i Kautokeino som ønsker å ta videreutdanning burde fått lov til det. Det er på den måten du får en god skole, som igjen er så viktig for barnas fremtid og hele bygdas fremtid, sier rektor ved Kautokeino videregående skole, Ellen Inga O. Hætta, som har gitt 14 ansatte permisjon til å videreutdanne seg.
– For å få dette til må alle vi som blir igjen yte ekstra. Det gjelder både meg som rektor, inspektøren og alle andre. Vi må trå til å undervise.
Må ikke bli skuffet
Hun mener det er avgjørende at barn som gleder seg til å starte i 1.klasse, ikke blir skuffet.
– For å kunne gi barna en god opplevelse av skolen allerede fra de går inn skoleporten i 1. klasse er utrolig viktig. At de blir sett, hørt og at ting som eksempelvis dysleksi fanges opp tidlig, er helt avgjørende. For å få til dette trengs det oppdaterte og kompetente lærere, mener Ellen Inga og legger til:
– Når jeg går av med pensjon om noen år, høster vi fruktene av det kompetanseløftet vi nå tar.
Billigere enn noensinne
– Skoleeier har plikt til å videreutdanne sine lærere. Hvis noen skoler ikke gjør det så bryter de regjeringens pålegg, sier leder i Utdanningsforbundet i Finnmark, Kari Lium til Altaposten.
Hun mener tiden for å sende lærerne tilbake til skolebenken ikke kunne vært bedre.
– Kostnadene for videreutdanning er nå lavere enn noensinne, så nå bør skolene kjenne sin besøkelsestid. Og hvis man planlegger godt, er det ingen unnskyldning at man ikke har lærere igjen til å undervise. Dette kan tas over flere år, påpeker utdanningslederen.