Kautokeino kommune har som kjent anket avslaget på barnefattigdomsmidler fra Bufdir. Begrunnelsen til avslaget var at søknaden var for generell og at kommunen ikke hadde klart å ramme inn hvilke barn som skulle nås og på hvilken måte disse barna skulle hjelpes.

Må gi mening

Dette har den samiske kommunen tatt ad notam og levert inn en ny søknad. I den nye søknaden skriver de for det første at tilskuddsordningen mot barnefattigdom ikke vil gi noen mening eller oppfylle sin hensikt, dersom "en av de kommunene som sliter aller mest med denne problematikken ikke skulle være berettiget til støtte". Og videre:

"Med de lidelsene kommunens barn og unge er i, som vi møter ansikt-til-ansikt hver dag og som vi er beredt til å sette alle mulige ressurser til å hjelpe dem ut av, så har vi et desperat behov for hjelp akkurat nå og ber (som en 95% samiskspråklig kommune med samisktalende saksbehandlere) om at vår søknad ikke avvises og at det utøves skjønn. Vi ser på barnefattigdom som den største folkehelseutfordringen vi har i kommunen i dag".

Oppsøker ikke kulturskolen

I søknaden ber blant annet kommunen om hjelp til å få flere barn fra lavinntekstfamilier til til å delta i fritids- og kulturaktiviiteter. For å få til dette, mener kommunen at en styrking av kulturskoletilbudet er en av veiene å gå. Kommunen presiserer i sin anke at barn fra lavinntekstfamilier ofte ikke oppsøker tilbudet selv og at de mener en av grunnene til det er at tilbudet ikke er gratis.

Målet med tiltaket skal være å kartlegge og identifisere barn og unge som lever i lavinntektsfamilier, samt gi disse familiene målrettet informasjon om tilbudet og aktivitetene ved kulturskolen.

– Her inngår at en del av jobben består i å opplyse familier/foreldre om muligheten for økonomisk og annen bistand fra andre enheter, for å bidra til at antall barn som lever i lavinntektsfamilier reduseres. For å kunne gjennomføre tiltaket i det omfanget som beskrevet og oppnå målet er ytterligere ressurser mest nødvendig. Derfor vil kommunen engasjere en prosjekt- og miljøarbeider i 50 prosent stilling, skriver kommunen, som per i dag har en 50 prosentstilling ved kulturskolen.

Fiske og rap

– Denne stillingen skal igangsette aktiviteter for å styrke tilbudet til barn og unge som barneteater, friluftsskole, samisk naturskole, mediakurs, joikeworkshop, duodji workshop (samisk håndverk), tradisjonell matkurs, tradisjonell jakt og fiskekurs, danse workshop, rap/sang workshop m.m. Kommunen ønsker å ta barna med på å utvikle aktivitetene for å treffe med de aktuelle tilbudene og har allerede forespurt barn og unge om deres ønsker. Alle disse tilbudene skal være gratis for barn og unge å delta på, skriver kommunen og understreker at det er viktig at det samiske gjenspeiler seg i tilbudet.

Tre ganger i uka

Kulturskolen skal finne sted tre ganger i uken. Totalkostnad vil være 350.000 kroner, hvorav kommunen søker Bufdir om 280.000. Egenfinansieringen vil være på 70.000 kroner. 303.000 skal gå til lønn og godtgjøerlse til ansatte, 35.000 til husleie/strøm/renhold, og 12.000 andre administrasjonskostnader.

Eksempler på andre tiltak kommunen søker om støtte til er styrking av ungdomhustilbudet, lage nytt uteareal utenfor ungdomshuset, ny PC-park til ungdomsskolen og gratis skiutstyrsleie i skole og barnehage.

Sistnevnte tiltak har de kostnadsberegnet til en halv million, hvorav de søker Bufdir om 400.000.  I begrunnelsen skriver de at med sin beliggenhet i Indre Finnmark har Kautokeino kommune mest vintermåneder noe som betyr at de fleste uteaktiviteter i regi av barnehager, barne- og ungdomsskolen er vinteraktiviteter.

Unngå stigmatisering

– Det har vist seg at manglende skiutstyr hos barn og unge fra lavinntektsfamilier oppleves som særlig stigmatiserende når så mange aktiviteter krever utstyr for å kunne deltar og når vintersesongen er sju måneder lang, skriver de.

De ser for seg at skiutstyret skal kunne lånes ut både i undervisnings- og fritidssammenheng, samt i ferietiden.

– Skiutstyret skal kjøpes inn og oppbevares i barnehagene og skolene slik at elevene kan låne utstyret etter behov. Omfanget av utstyret skal være så stort at det rekker til alle elever slik at stigmatisering unngås. Tiltaket bidrar til at alle barn og unge blir inkludert i aktiviteter i barnehage og skolene. Gjennom stor inkludering i alle barnehages og skolenes aktiviteter vil også muligheten for utsatte barn og unge til å trives i skolen og barnehagene økes, noe som bidrar til å gjennomføre utdanningsløpet. Dette kan også bidra til å redusere fravær, da barn uten nødvendig utstyr ofte velger å ikke dra på skolen ved slike aktiviteter, presiserer kommunen.