Somby forteller at da hennes barn var små og hun var med på idrettsturer, så opplevde hun barn som ikke hadde råd å bli med ut å spise etter kamp.
– En jente sa for eksempel til meg at «jeg kan ikke bli med ut på kinarestauranten i Alta, fordi jeg har bare 40 kroner». Det jeg brukte å gjøre i slike situasjoner, var at jeg betalte for alle, uten å lage noe vesen ut av det. Nå kan man ikke pålegge alle å gjøre dette, men jeg tror at man må prøve så godt man kan og se og være en slags usynlig hjelper for de barna som ikke har så god råd, sier Somby, som jobber ved Samisk høgskole.
Pedagogisk utdanning
Leder i Kautokeino idrettslag, Svein Ole Sandvik, mener noe av det viktigste man som idrettslag kan gjøre er å ha kloke, reflekerte voksne i alle ledd.
– Det er det viktigste. Å ansette trenere og ledere med pedagogisk bakgrunn til alle lag og i alle grupper. I den situasjonen bygda er inne i, trenger vi klokskap fra voksne, mener Sandvik.
– Be om hjelp når dere ikke klarer å betale den første regningen. Ikke vent til huset går på tvangssalg.
Somby mener idrettslaget bør vurdere flere dugnader i forkant, slik at mer av innholdet i turene kan være gratis. Eksempelvis at man kan ha med tørrmat på turene, eller at laget som helhet betaler for en middag ute.
– Nå hører jeg at idrettslaget har med tørrmat på turer og det er jo kjempefint, sier hun.
500 kroner
Sandvik bekrefter at på lengre turer har de med seg tørrmat, men forøvrig medgir han at det koster å dra på turer. Selv om man har dugnad i forkant for å få turene billigst mulig.
– Det er en liten egenandel når man reiser på turer, men ofte er det lommepengene som koster mest, medgir Sandvik, som opplyser at treningsavgiften i idrettslaget er på 500 kroner.
Mener kriteriene for fattigdomsmidler ikke passer for samiske samfunn
– Det aller, aller viktigste er at vi klarer å skape et trygt og stabilt sted for ungdommene
Sandvik som er nyvalgt leder har ikke rukket å ha noe styremøte om barnefattigdommen i Kautokeino.
– Men dette vil helt sikkert bli et tema på første møte. Vi er nødt å finne ut hvordan vi skal inkludere flest mulig.
– Vet du om barn som ikke har råd å være med?
– Hadde jeg kjent alle i bygda kunne jeg kanskje svart på det, men jeg vet ikke hvem vi eventuelt ikke når ut til. Men vi skal være et inkluderende idrettslag og har ikke lov å utelukke noen, uansett.