Kautokeino kommune har som kjent søkt Staten ved Barne- ungdoms -og familiedepartementet (Bufdir) om barnefattigdomsmidler, men fått avslag. I søknaden på 3,6 millioner ble det blant annet søkt om å styrke kulturskoletilbudet, styrking av ungdomshustilbudet, utlån av fritidsutstyr  og opprettelse av uteareal med aktiviteter.  Styrkinga av tjenester rettet mot informasjon, rådgivning og foreldreveiledning lå også inne i søknaden.

NAV-leder Marja Elise Eira mener kriteriene for å få midler ikke er tilpasset samisk kultur.

– Hva som er viktig for et barn fra en storby i Sør-Norge, er ikke nødvendigvis det samme som for- et barn i Kautokeino. For et barn som lever i en stor by og aldri får komme seg vekk derfra, er det kanskje viktig å få reise på ferie, mens for et barn i Kautokeino er ikke det å ikke kunne reise til Syden så stigmatiserende. Det er mange barn her som ikke reiser på slike ferier. De fleste i Kautokeino drar med sine familier til kysten om sommeren. Så det er ikke her skoen trykker. For våre barn kan det være andre ting, og dette må man ta hensyn til når man behandler vår søknad, mener Eira.

Til lokalradioen Guovdageainnu Lagasradio (GLR), sier tilskuddssjef  i Bufdir, Terje Grytten,  at søknaden ikke var konkret nok og at kommunen ikke verken hadde klart å ramme inn hvor mange barn det gjelder og hvordan man skal nå akkurat disse barna med hjelp.

Rådmann Kent Valio innrømmer overfor Altaposten at søknaden ikke var konkret nok.

– Vi ser det nå at vi har laget en for generell søknad der vi har tatt med alt mulig, uten at vi har klart å konkretisere hvordan vi skal nå akkurat de det gjelder. Derfor har vi anket avslaget og nå håper vi at vi treffer, sier Valio og legger til:

– Når Kautokeino kommune ligger på fjerdeplass i landet når det gjelder barnefattigdom,  vil det være underlig om ikke vi skulle få noen av disse midlene.

Det er barnevernsleder i Kautokeino, Berit Anette Hætta, helt enig i.

– Det kan ikke være slik at den kommunen som leverer den beste søknaden skal få penger, men altså ikke vi som har en så stor andel barn som lever i familier med vedvarende fattigdom. At Bufdir bare avslår uten å kontakte oss for å fortelle hva vi kunne gjort annerledes, synes jeg er å svikte barna. Staten kjenner utmerket godt til utfordringene i Kautokeino, sier hun.