– Det føles rart å slutte, det gjør jo det. Men samtidig er det en tid for alt, sier hotelldirektør Kari Flesvik ved Scandic Alta.

Hun har bestemt seg for å gå av med AFP, og den 31. juli har hun sin siste arbeidsdag på hotellet. Hun har jobbet i bransjen i 41 år. I Alta har hun fulgt flere hotellkjeder og flere ombygginger ved hotellet.

Lengter etter sommerfri

Det var da hun sto og raket i hagen et ledig øyeblikk i fjor sommer at Flesvik bestemte seg for at det var nok. Hun ønsker å tilbringe mer tid med familien og mannen sin i huset deres på Toten.

– Jeg sto der med raka og vannblemmer i hendene, og så kom det endatil litt sne. Jeg ønsket å få mer tid til å bruke det huset vi har bygd opp på Toten, sier Flesvik.

Samtidig har hun barnebarn hun ønsker å være mer med, ett fra før og ett på tur.

– Jeg ønsker å ha litt mer fri når det er sommer og det lar seg ikke kombinere med denne jobben, sier hun.

Ingen «syvende far»

Flesvik vil ikke bli å se i gangene på Scandic Alta.

– Nei, jeg har ikke tenkt å henge rundt her som en syvende far i huset. Det føles ikke riktig. Nå skal andre får gjøre jobben på sin måte, sier hun.

Men direktøren føler seg mye mer som 29- enn en 63-åring;

– Jeg er selvfølgelig redd for at det vil bli kjedelig. Det er greit om sommeren, men jeg er veldig spent på hvordan det blir på den svarteste vinteren. Jeg har fortsatt veldig mye energi, sier hun.

Spennende sommer

Det ligger an til å bli en god sommer for hotellet, som har hele 241 hotellrom og konferansekapasitet til opp mot 650 personer.

– Sommersesongen ser veldig bra ut. Enkelte dager må vi ganske enkelt få avbestillinger. Og så får vi en spennende august, med både Offroad Finnmark, Altaturneringen, og Arctic Race of Norway, forteller hun.

Men de arrangementene er det den nye direktøren som må ta seg av.

Farvel med de ansatte

Flesvik legger ikke skjul på at hun også synes det blir trist å ta farvel med Scandic-familien.

– Mange av de som jobbet her da jeg kom, er ikke her lenger. Men man blir jo glad i de ansatte, så det blir veldig trist. De blir jo nesten som familien din, sier hun.

– Kanskje det er et hotell på Toten som kan ha bruk for litt hjelp?

– Ja, man vet jo ikke, sier Kari Flesvik og ler godt.