Det er kanskje ikke så rart. Mannen fyller 70 år dette året. Gunnar Schwaiger, bedre kjent som Puskas, har jobbet lengre enn mange andre. Det er likevel ikke alder som er årsaken til at han nå runder av karrieren.
– Avgjørelsen er ikke tatt over natten, men det handler om at jeg har holdt på så lenge at jeg mangler motivasjonen til å fortsette. I 35 år har jeg gledet meg til å gå på jobb, slik er det ikke lenger.
Han er ærlig på at det starta da kona Lisbeth gikk bort.
– Det er ikke den direkte årsaken, men da var det ikke så moro lenger.
Strakk seg langt
For å sette det i perspektiv så forteller Puskas om tider da han kjørte ekstratur til Hammerfest med to trommestikker. Eller alle de gangene han har blitt oppringt på natten fordi en musiker har manglet strenger og han har stått opp og gått til butikken for å hjelpe til. Det var egentlig aldri noe skille mellom hjem og butikk, forklarer han.
– Det var meg og kona som drev det sammen. Uten butikken så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.
Han nevner også alle menneskene han har blitt kjent med i løpet av årene. Ting han aldri hadde opplevd hadde det ikke vært for at han viet livet til en platebutikk langt oppe i nord.
Tenker på kundene
– Du har gått til butikken din i oppturer og nedturer, på godt og vondt. Blir det ikke rart?
– Jeg har forsonet meg med det. Og det er ikke fordi jeg synes det er vemodig, men jeg har tenkt på de lojale kundene mine. Jeg har tenkt på om jeg skuffer noen. Noen kommer innom hver dag og er vant til det. For eksempel så har jeg en vinyl-kunde innom to ganger om dagen, før og etter jobb. Også tenker jeg på at dette er blitt en kultbutikk. Musikere som er i Alta må innom her, folk fra hele Finnmark faktisk. Det har jeg kommet over nå, jeg vet at butikker legges ned hele tiden. Man blir vant til det, også er det glemt om to dager.
Utsagnet «om to» dager modereres litt. Kanskje vil noen huske han litt lengre.
– Jeg tror ikke det kommer som et sjokk på noen likevel. Det er mange som vet at jeg er eldre enn jeg later som, ler han, før han legger til at han tror folk vil ha forståelse for valget hans.
Mange prosjekter
Lista er lang når han forteller hva dagene skal fylles med nå. Mye tyder på at mannen ikke kommer til å bli arbeidsledig. Og for de som er vant til å treffe på Puskas, så vil det fortsatt bli mange muligheter for det.
– Jeg har livstidskontrakt med Parila og kommer til å fortsette å spille der. Jeg skal også ut på turné med noen gamle bluesartister hvor vi skal gjennomføre intimkonserter rundt om i Norge. Show og stand-up blir det mer av. Jeg skal også spille inn en plate bestående av norsk blues. Også skriver jeg på en bok, om livet og kvinner. Mye kvinner, ler han mens han flytter det krøllete håret bort fra ansiktet.
I løpet av året stenger han dørene, kanskje allerede før september. Han gleder seg.
Spesielt er det et prosjekt som frister. Han beskriver det som opp i det blå, men som ville være grådig gøy å gjøre:
– Jeg har vært mange ganger i London på Abbey Road og der har jeg snakket med en kjenning om rockotekene mine her i Alta. Der finnes altså nesten ikke en eneste plass man får hørt på rock i London. Det er bare tekno over alt. Så jeg er invitert til å komme dit en gang i måneden.
– Hva tenker du om å gjøre noe slikt?
– Det hadde vært så inni «granskauen» gøy å gjøre. Det står bare på meg, men vi får se. Det er ikke noe å bli rik av, mest for moro.
Puskas er en mann med mange jern i ilden. Han samler på både LP-er, øl, radioer, spolemaskiner og klokker. Hjemme har han 76 veggur, bordklokker og store gulvklokker. Hver halvtime ringer tre av dem. Tikkingen hører han ikke lenger.
– Hva skjer med butikken «Puskas»?
– Det hadde vært moro om noen vil drifte videre, det er en god arbeidsplass.