Det blir boret både på land og i sjøen på Amtmannsnes, for å kartlegge grunnforholdene der den planlagte gang- og sykkelveien skal ligge. Den nye gang- og sykkelstien er ment å skulle strekke seg fra de gamle tankanleggene, så skal den koples på den eksisterende gang- og sykkelveien og videre mot det gamle-Frionor anlegget.
– Vi har hatt et anbud på boring i forhold til to tiltak, det primære er gang og sykkelveien. Det andre er fordi Alta havn planlegger å mudre ut en liten del av marineanlegget sitt hvor det er for grunt i dag, sier Reidar Olsen, arealplanlegger for avdelingen for samfunnsutvikling i Alta kommune.
Olsen forklarer at det er mye kvikkleire i området, og derfor skal konsulentfirmaet Multiconsult bore for å kartlegge avgrensninga av kvikkleiresonen på Amtmannsnes. Det er delvis det oppdraget går ut på, og så skal de ut i fra det de finner vurdere om stabiliteten er god nok til å bygge det vi ønsker å bygge der. Om grunnen viser seg å ikke være stabil nok, skal de komme med forslag til avbøtende sikringstiltak som må gjennomføres før utbygging kan skje.
Mye kan gjøres
– Det er jo vanlig å gjennomføre type motfyllinger, det vil si at man flytter masser internt og i området for å stabilisere. Det finnes andre tiltak slik som for eksempel kalkpæling, det har man utført i Talvik. Der er flere måter å gjøre ting på, og det kan også bare rett og slett være å fjærne masser for å gjøre ting lettere. For øyeblikket er det vanskelig å si hva det blir til, men vi er spente på utfallet av rapporten, sier Olsen.
– Har dere gjort slike boringer andre steder?
– Det gjøres på alle nye prosjekter hvor man anser at det kan være fare for kvikkleire, blant annet på den nye E 45 forbi Karibakken så er det gjort omfattende grunnarbeidsundersøkelser. I Talvik har vi gjort masse undersøkelser, og ved skolen i Rafsbotn, og i deler av Tverrelvdalen, sier arealplanlegger Olsen.
Han forklarer at undersøkelsene på Amtmannsnes har foregått over hele Urnesbukta hvor det nå bores, og at det blir gjort for å avgrense utbredelsen av denne sonen.
Kan bli for dyrt
Når boreprøvene er tatt, blir de sendt til et laboratorium. Og når resultatet foreligger, lages det en laboratorierapport som oppsummerer funnene de har gjort i hver boreprøve. Og den rapporten danner grunnlaget for den analysen som de skal gjøre videre, i forhold til å vurdere områdestabiliteten i området.
– I verste fall kan det bli så omfattende sikringstiltak at det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge anlegget, det vet vi ikke ennå, sier Reidar Olsen.
Han sier videre at rapporten forhåpentligvis vil konkludere med hva som eventuelt må gjøres av tiltak, og hvor omfattende det vil bli.
– Det kan jo i verste fall bli veldig kostbart, og da blir det fort et spørsmål om hva vi gjør videre i forhold til finansiering blant annet. Men før vi sitter med et resultat og vet hva de anbefaler der, får vi ikke gjort så veldig mye. Når vi får den endelige rapporten og vi sitter med en oversikt over hva som må gjøres videre, så må det kanskje ytterlige bevilgninger til for å kunne omregulere. Videre må man begynne jobben med å få til finansieringen av prosjektet. Og hvem som skal finansiere det er jo et spørsmål, og det kommer jo selvfølgelig ann på hvor mye anlegget vil koste. I verste fall kan det bli så omfattende sikringstiltak at det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge anlegget, det vet vi ikke ennå, sier Olsen.