– Vi har blitt flinkere til å takke veteranene for innsatsen når de kommer hjem etter endt oppdrag, sier Torbjørn Reitan, stabssersjant for innsatsstyrken Ida & Lyra.

– Det stemmer som Reitan sier, bekrefter Vidar Mjøen, altaværing som i flere perioder har forlatt landet og tjent som fredssoldat i konfliktområder.

Mjøen sier han opplevde stor forskjell på mottakelsen fra den aller første gangen, til den siste gangen han kom hjem.

Lut og kaldt vann

– Det er sannelig futt i foreningen deres. Dere er noen flotte ildsjeler, og jeg vil også takke Alta kommune for arbeidet som legges ned for veteranene. Det er stor forskjell på kommunene, og Alta skal virkelig ha honnør, sier Reitan, som også får støtte fra leder for Altas avdeling av veteranforbundet NVIO, Per Martin Ovesen.

– Alta har lenge vært langt framme når det gjelder å stille opp for oss som vender hjem. Jeg er opprinnelig fra Sortland, og der går veteranene for lut og kaldt vann, sier Ovesen, som kom til Alta i 1998.

Og mens NVIO i barndomsbygda er nedlagt, er gjengen sterk, glad og tallrik i Alta.

HJERTELAG: Altaværinger som kommer hjem etter fredsbevarende oppdrag i utlandet, møter en raus og forståelsesfull kommune. Det lot denne veteranflokken ordføreren vite, under markeringen av frigjøringsdagen. Vi ser fra venstre Monica Nielsen, Oddbjørn Pedersen, Roger Blomkvist, Erling Kristensen, Vidar Mjøen, John Einar Pettersen, Sigurd Pedersen og Per Martin Ovesen. Foto: Jarle Mjøen

Dere er der ute

For øyeblikket har NVIO Alta hele 80 medlemmer, men er likevel på utkikk etter flere. De fins nemlig der ute, får vi vite. Operativt hemmelighold, personvern og andre forhold bidrar til at mange veteraner ikke kjenner til hverandre.

– Alta har rundt 130 veteraner som ikke er med i foreningen vår. Det kan være mange ulike årsaker, men vi ønsker at de i det minste skal vite at vi eksisterer, og at de er uforpliktende velkomne til å besøke oss, sier Ovesen og Mjøen.

Vonde inntrykk

Palestina, Afghanistan, Kosovo og Libanon. Etter siste storkrig har 100.000 norske menn og kvinner deltatt i over 100 fredsbevarende operasjoner i fler enn 40 land. Mange har mistet sin psykiske og fysiske helse, til og med livet sitt. Gutta sier at for mange veteraner betyr den gode praten alt. Den bidrar til å bearbeide og overkomme vonde inntrykk og opplevelser, kort sagt gjøre livet lettere å leve.

– Mange sivilister forstår ikke hva de har gått gjennom. Avstanden blir for stor, så det blir bare taushet ut av det. Derfor er en forening av likesinnede så viktig, sier Reitan.

Tar lunsj-regningen

Hver uke har altaveteranene kafé på Stavangerfjord, bygget bak Altagård. De møtes hver lørdag også.

– Vi inviterer på gratis lunsj hver onsdag klokken 11, og møtes også til kaffe og hyggelig prat hver lørdag fra klokken 12 og utover, sier de. Og regningen, ja den plukkes opp av ordfører Monica Nielsen og kulturrådgiver Sylvi Bellika og de andre i Alta kommune.

– Ingen trenger å melde seg inn i foreningen, men kom og ta en prat, sier Mjøen og Ovesen.

Veteraner tar ansvar

Trygve Nilsen fra Olderfjord var FN soldat så tidlig som i 1958. I dag ser Ghaza-veteranen lite fres i sin hjemlige forening, derfor meldte han overflytting til NVIO i Alta.

– Vi veteraner skal ta vare på frigjøringsdagen, sier han om det faktum at 8. mai også har blitt veterandagen. Nilsen kaller den også fredsdagen.

– Jeg tror at dersom frigjøringsdagen ikke ble veterandagen, ville den vært glemt om ti år. Vi skal ta godt vare på den. Den er vårt ansvar, sier han.