– Der nede står en tobakksplante.

– Tobakk?

– Ja. Det og «potteta» ble det dyrka mest av under andre verdenskrig, sier Gunni Løvdal Larsen, muntert.

Trønderen er bosatt innerst inne i skogen i Øvre Tverrelvdalen, og akkurat denne fredagen har hun fri, med god tid til å pusle ute i «Gunnis kjøkkenhage», som hun kaller den på Facebook.

Kan dyrke det meste

Akkurat nå flytter hun varsomt på et brett med grønne vekster, som om kort tid skal forvandles til velsmakende tomater, uten så mye en liten dusj med sprøytemidler. Larsen er noe så sjeldent som selvforsynt med grønnsaker.

– Ja, jeg har å og si alt jeg trenger gjennom året. Salat, tomat, agurk, paprika, aubergine, chili, spinat, bondebønner, gulrøtter, alt av kål, brokkoli, blomkål, mangold, løk og purreløk. Ja, og selvfølgelig poteter og jordbær. Du kan dyrke det aller meste her oppe, sier hun blidt.

Nå skulle man kanskje tro at Larsen har kjempestor  plass, men sannheten er at der andre velger å ha en stor plen, så foretrekker Gunni å bruke hagen til noe, bokstavelig talt, mer matnyttig.

– Jeg har vel 70 kvadratmeter med dyrkingsareal i hagen, i tillegg til drivhuset på åtte kvadrat, hvor jeg har de mest varmekjære plantene, opplyser hun og legger til at den siste tomaten satte hun tennene i i januar.

NAM-NAM: For dem som elsker salat, endatil uten sprøytemilder, er hagen til Gunni et eldorado. Foto: Hanne Larsen

Hermetiserer

Det hun ikke spiser fortløpende forveller og fryser hun, eller hermetiserer eller lagrer.

– De fleste rotgrønnsakene tåler store temperatursvingninger under lagring. Jeg tok akkurat den siste kålrota og enda har jeg noen gulrøtter, rødbeter og litt purre igjen. Det er slett ikke så komplisert å lagre som man skulle tro, sier Gunni, som oppbevarer rotgrønnsakene i en brakke gjennom vinteren.

– Det er ikke ideelt, men det går.

Prosessen er ifølge Gunni ikke noe hokus pokus og starter innendørs med noen tomme druebeger eller annet man kan ha jord oppi, samtidig som det kommer luft til. Eksempelvis avklipte melkekartonger med små hull under. Deretter fyller man på med jord og setter i et frø. Noe som gjerne gjøres i mars/april.

– Ting som purre, selleri, aubergine, chili og paprika trenger veldig lang utviklingstid, så de satte jeg ned allerede i februar. Det må man nesten gjøre hvis man skal få noen avling ut av det, sier Gunni, og puffer med støvelen borti en hagespade som har falt ned fra benken.

– Støtt norske frøprodusenter

Vi har forlatt de siste snøhaugene utendørs og presset oss inn i det lille drivhuset. På gulvet står en kaffekopp med grugg, et askebeger, noen tomme frøpakker, en full jordsekk, hagehansker og annet som må til når man skal trylle frem vekster.

– Frø får man kjøpt overalt, og mye får man også på nett. Der kan du kjøpe frø fra hele verden, men det er anbefalt at man bruker norske frøprodusenter i størst mulig grad, mener Gunni, som minner om at matproduksjon er storpolitikk.

– Det er mye penger i matproduksjon, og det er ønskelig at de få som produserer frø som passer norske forhold, har kundegrunnlag til det, sier hun.

For selv om man kan la seg friste av eksotiske godbiter fra hele verden, så er det langt fra sikkert at det lar seg drive frem i det kalde nord.

– Nei. Vi har kort vekstsesong og forholdsvis kjølig klima, så det er viktig å plukke ut sorter som har kort utviklingstid, sånn at det rekker å bli ferdig, påpeker hun.

Varmtvannstanken

Varme er viktig i starten av livet til en plante. For å gi vekstene best mulig vilkår, setter Gunni de nysåddde plantene på varmtvannstanken på badet

– Da blir det fin undervarme. Så setter jeg opp tilleggslys over, eksempelvis har de rimelige ledlys rundt omkring å selge. Lyset er en utfordring på vinteren, så det er viktig at det er nok av dem, sier hun.

– Kan det være lurt å ha dem i vinduskarmen?

– Når plantene er begynt å spire, da vil dem ha det litt kjøligere igjen, ellers blir de til en lang tynn ting, og da kan en vinduskarm være lurt, sier Gunni.

TAR VARE PÅ ALT: På høsten tar Gunni vare på jord fra blomsterpotter, løv og visne staudekvister. I tillegg til hestemøkk, blir det fin jord til neste års avling. Foto: Hanne Larsen

Løv og hestemøkk

Dersom Kong vinter er i godlune og lar våren slippe til i normal tid, setter Gunni ut plantene i midten av juni. I hagen har de brune vekstkassene såvidt begynt å stikke frem. Disse har Gunni fylt med hestemøkk, jord fra potteplanter, løv, gress og visnede hageblomster.

– Jeg tar vare på alt om høsten og fyller i bedene. Så legger jeg et tynt lag med kjøpjord på toppen om våren. Det som er under brytes smått om senn ned og da fyller jeg på mer. Alt blir til næringsrik jord. Skulle jeg kjøpt all jorda ville jeg gått konkurs, fastslår hun.

Apropos økonomi. Økologiske grønnsaker i Norge er dyrt og preget av dårlig utvalg. Jo lenger nord, dess verre.

– Det dyrkes altfor lite økologiske grønnsaker her til lands. Det er veldig arbeidskrevende, og da skal de som gjør det i alle fall ha betalt. Men når de som dyrker konvensjonelt knapt får betalt for jobben de gjør, så sier det sitt. Så økologiske grønnsaker blir dyrt og for spesielt interesserte – og da blir utvalget dårlig, fastslår Gunni.

Priklinga tar tid

På tunet står en flokk med huskier i en hundegård, på plenen står det et hønsehus og på en klessnor henger en vask til tørk. Vi undres om hun har tid å gå på jobb med all denne grønnsaksdyrkinga.

– Å jada. Det som tar tid er priklinga tidlig på vårvinteren, sier hun.

– Prikling? Det kan du godt forklare.

– Det er når plantene har fått to varige blad og skal over i en større potte. Det tar tid, men det er bare noen dager det står på. Så tar det litt tid når man skal sette alt i jorda ute.

– Mange har nok en drøm om å dyrke grønnsaker, men tenker at det er vanskelig eller mye arbeid?

– Det er ikke det. Planter vil vokse, det er meningen med livet deres, så i prinsippet er det bare å putte et frø i jorda, sier Gunni og putter fornøyd et salatblad fra egen avling rett i munnen.