Fredag kveld ble landets ambulansefly tilhørende Lufttransport AS satt på bakken fordi flygerne har meldt seg uskikket til å fly etter forhandlingsbrudd. Lørdag formiddag var bare tre av ni ambulansefly ute av beredskap.

– En tilnærmet normal situasjon, sier kommunikasjonssjef Knut Haarvik i Luftambulansetjenesten til NTB.

– En trygghet for folket

– Jeg skulle ønske det var andre ord jeg kunne bruke, men dette er en skandale og en grov svikt, sier Londal til Altaposten og understreker at Nord-Norge, og spesielt Finnmark er avhengig av lufttransport.

–  Det ser vi gjennom hele vinteren med stengte veier og så videre. Det går på den generelle trygghetsfølelsen til folk å vite at man har en fungerende luftambulansetjeneste.

Ikke overrasket

Han har selv fulgt nøye med på saken, helt siden anbudet ble annonsert og tjenesten ble konkurranseutsatt. At tilnærmet alle flyene sto på bakken på grunn av brudd i forhandlinger er han ikke overrasket over.

– Grunnen til det, er at det kun har vært fokus på to ting. Kvalitet og pris. I tillegg skulle det presses inn et større jetambulansefly i anbudet. Når dette skulle inn, antar jeg at det måtte snus på krona, og da går det som regel galt.

– Men at en ambulansetjeneste skal stå parkert på denne måten skal ikke være mulig. Helseforetakene som sitter med ansvaret burde forutsett dette og passet på. Det burde ikke være åpning for å komme i en slik situasjon, sier Londal.

Ønsker folket inn i styrene

En løsning, eller et av problemene med dagens organisering, mener han, er at befolkingen er avskåret fra styrene i helseforetakene.

– Norge er organisert i helseforetak uten en eneste politiker i styrene. Det er en rein bedrift. Slik det er i dag er det en hel befolkning som ikke har en eneste folkevalgt i disse styrene innbyggerne kan klage til. De må gå hele veien til helseministeren, som jeg mener nå må gå inn og gjøre kraftige grep.

– De som styrer må forstå at Nord-Norge har et behov som må sikres, sier Londal.

Ser alvorlig på svikten

I en pressemelding som ble sendt ut fra Luftambulansetjenesten HF, heter det at de ser alvorlig på svikt i ambulanseflyberedskapen.

– Helseforetaket Luftambulansetjenesten HF, som kjøper inn ambulanseflytjenester på vegne av de regionale helseforetakene ser svært alvorlig på situasjonen. Ledelsen i flyselskapet Lufttransport FW AS som i kontrakt har forpliktet seg til å levere høy beredskap med fly og mannskap er kalt inn til hastemøte, sa administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell på fredag.

Helseforetaket som kjøper inn ambulanseflytjenester på vegne av de regionale helseforetakene sier situasjonen har vært svært alvorlig.

Konkurranseutsetting

Da myndighetene opprettet luftambulansetjenesten i 1988 ble det bestemt at den operative delen av tjenesten (det å drifte tjenestens helikoptre og fly journ. anm.) skulle kjøpes inn gjennom offentlige anbud med reell konkurranse.

– Myndighetene har ikke endret syn på dette og det må vi forholde oss til. Gjennom flere tiår har disse tjenestene blitt kjøpt inn med gode resultater. Omtrent hvert tiende år har vi fornyet flyflåten og hevet kvaliteten på mange områder av tjenesten. Slik er det også denne gangen, sier Juell.

Ikke et billigsalg

Videre formener det at noen ønsker å plante et bilde av at de regionale helseforetakene har valgt en billig og dårlig løsning for ambulanseflytjenesten.

– Det er ikke tilfellet. Ambulanseflytjenesten vil fra 2019 årlig koste cirka 100 millioner kroner mer enn den gjør i dag. De regionale helseforetakenes utgifter stiger fra ca. 400 millioner kroner i året til cirka 500 millioner kroner årlig. Det er riktig at Scandinavian Air Ambulance vant oppdraget blant annet fordi selskapet tilbyr tjenesten billigere enn Lufttransport FW AS. Men prisen på tjenesten stiger 25 prosent fra dagens kontrakt med samme antall fly, får Altaposten opplyst.

Nye fly

Fra 1. juli 2019 blir det nye kortbanefly på alle baser med bedre navigasjonsutstyr og bedre sikkerhetsutstyr om bord. Tjenesten får et mellomstort jetfly på Gardermoen som kan nå Svalbard og Nord Norge med mye utstyr og flere leger og sykepleiere om bord.

– Det settes inn en besetning på bakvakt som kan hentes inn ved sykdom og fravær. Bakvakt er nytt og gir tjenestenøkt tilgjengelighet og bedre beredskap, avslutter Juell med.

  • Ved 12.30 var alle fly bortsett fra Tromsø tilbake på beredskap og 13. 30 var alle flyene tilbake på beredskap.