I all beskjedenhet anbefaler han alle å komme på Kroa fredag kveld under premieren.

– Hvem vil være angrende for at han eller henne ikke fikk med seg vårens snakkis på revy, ler han forsiktig.

Minnes Alex

Han er en ydmyk person. Det uvanlig få morsomheter i samtalen, men smilet dukker opp når man minst venter det.

Forfatteren blir stille og ettertenksom når man snakker om hans avdøde venn Alex Scherpf, som var en populær teatersjef i Beaivvas.

– Han lærte meg noe viktig. Man må ta leken inn i alvoret, og alvoret inn i leken. Det er kloke ord, sier han stille

Lek og alvor

Alene i et mørkt kafèlokale, der bare det gråsprengte håret lyset opp lokalet, sitter han, Norges morsomte mann, ifølge mange. Ved et lite bord fullt av løse ark, kaffekopper og en snusboks jobber Nærum med siste innspurten av anslag og morsomme setninger for skuespillerne i det samiske nasjonalteateret, vel et døgn før premièren på teaterets «vår-revy», den sjuende i rekken. Han minner litt om en ensom ulv.

I kveld er det première for et utsolgt og tradisjonelt stykke – Giddadulvi VII – som mange har gledet seg til, og folk går mann av huset for å få med seg. I år blir det litt spesielt, da han som på folkemunne og kritikerne kaller norges morsomste mann, har skrevet sketsjene. Knut Nærum (57) er komikeren, satirikeren som ble allemannseie gjennom Nytt på nytt.

Ikke bare komiker

Kan hende ikke alle har fått det med seg, at den morsomme satirikeren med de ellevillle tankerekker også har blitt seriøs. Litt hvertfall.

– Jeg kom jo ut med boka «Barmhjertighet» her før jul, og det er i hvert fall et forsøk på å skrive seriøst, smiler komikeren.

– Det er en dobbeltbunnet fortelling om død, alderdom og ubehaget i kulturen, men inneholder morsomme ting mellom linjene, så man kan vel ikke si at jeg har gjort et forsøk på å komme meg helt vekk fra det jeg er kjent for, legger han til.

Må være litt frekk

Det er nettopp derfor han er hyret inn av Rolf Degerlund og det samiske teateret. Årets revy skal også på en liten turnè, og derfor har man beveget seg ut på en større flate når en skal finne morsomme hendelser og personer i det samiske samfunnet.

– Og man kan vel vente seg en og annen hendelse som får det til å rykke i smilebåndet?

– Å joda, det tror og håper jeg. Vi har sammen gått gjennom mye av det som har skjedd i Sápmi og funnet mye spennende å jobbe med, og trukket ut rundt 20 sketsjer vi har moret oss med under øvingen. Jeg har faktisk fått så mye å jobbe med, at jeg allerede har «skrevet» to revyer, men vi måtte sette strek en plass. Og selv om vi har kost oss, så vet man aldri hvordan folket reagerer på disse. nå mangler vi et publikum, forteller forfatteren.

– Hva kan folk forvente seg?

– De vil få se hvor vanskelig det kan være å snakke sammen om serier når man ikke har sett like mange episoder. Man vil også oppleve hvordan en barnebursdag kan arte seg når noen har allergier, men ikke de samme allergier. Hvordan fotballgalskapen kan ta overhånd og gå utover samlivet, en galskap som kanskje kan være større her enn andre steder, blant mye annet vi håper treffer publikum.

– Kan man si noe om enkelte får passet påskrevet i revyen, som har vært vanlig tidligere?

– Nei, tror ikke direkte noen får det her, men revy skal være humoristisk og satiren vil man kjenne igjen. Så skal man tørre å være litt frekk, smiler Nærum hemmelighetsfullt.

Humor tilpasset samisk

Siden Nærum ikke behersker samisk og er det man på folkemunne kaller «søring», så synes ikke han det har vært problematisk å jobbe med manuset.

– Jeg har hatt kjempegod hjelp av ensemblet ved teateret, som også har rundt 60 års erfaring som skuespillere, og sammen har vi fått gjort en trivelig prosess de to gangene jeg har vært i Kautokeino, og en gang i Oslo, så jeg føler dette har gått uproblematisk.

– Hva med språket?

– Klart. Jeg kan ikke samisk, og må passe meg for å ikke bruke alt som kan virke morsomt på norsk. Her må man heller leke med ord med mening fremfor «one-linere» som fungerer på norsk, selv om vi nok kan få en og annen samisk one-liner i revyen også. Det er bare sånn at ikke alle norske ordspill og rim passer for det samiske språket, men med struktur og det at man er klar over dette, så blir dette bra. Så jeg er fornøyd.

Viktig med lek og alvor

Forfatteren føler det ekstra spesielt å være med på et stykke i Kautokeino, der hans nære venn Alex Scherpf, som gikk bort sensommeren 2014 , virket i mange år som teatersjef og ildsjel i bygda.

– Det er spesielt, sier Nærum lavt.

– Alex var full av liv og som jeg forstår det så var han aktiv på nesten alle fronter i bygda, teateret, nærradioen, påskefestivalen og til og med i fotballen.

– Hva tenker du om det?

–  Bortsett fra gode minner og at det er litt spesielt å gå i fotsporene hans i bygda, så lærte jeg mye av han. Spesielt det som er viktig innen teater, men også ellers i livet. Lek og alvor må gå hånd i hånd. Leken må inn i alvoret, men alvoret må også inn i leken, avslutter Knut Nærum med alvorlig mine.