Det begynner å bli noen år siden det sist var ordentlig aktivitet i Altabakken. Men utrolig nok er Alta IF fortsatt representert i både nasjonale og internasjonale konkurranser. Lojaliteten og kjærligheten til hjembyen og moderklubben er sterk hos de utøverne som for en tid tilbake så seg nødt til å flytte sørover for å fortsette satsingen.
Konkurrerer i eliteklassen
En av disse er Stian Danielsen, som nå er den eneste av Alta IF-hopperne som ikke heter Strøm til etternavn. Sammen med Anna Odine Strøm, Jørgen Oliver Strøm og yngstemann Eidar Johan Strøm har Danielsen gjort sitt ytterste for å holde Nordlysbyen på hoppkartet. Det ønsker han å fortsette med.
– Jeg føler meg veldig motivert og klar for å ta fatt på en ny sesong. Det jeg fikk til i hoppbakken denne sesongen var svært oppløftende, og de gode resultatene har gitt meg selvtillit og tro på egne ferdigheter. Jeg har aldri før levert på et så stabilt høyt nivå, forteller Stian Danielsen, som i løpet av vinteren presterte så godt at han ble flyttet opp fra a- til eliteklassen i norgescupen i hopp.
– Jeg føler at jeg har vært nært tidligere, men mangel på stabilitet har ødelagt mine muligheter. Nå er jeg der oppe. Og jeg har ingen planer om å se meg tilbake. Neste sesong skal jeg representere Norge på ett eller annet nivå, fastslår 21-åringen fra Nordlysbyen.
Håper på lokale sponsorer
Om han kommer til å nå dette målet er en annen sak. Å drive med toppidrett er krevende, ikke minst økonomisk. Han er helt avhengig av støtte for å kunne fortsette satsingen, og ikke minst ta det neste steget i karrieren. Og Danielsen håper at han finner den nødvendige hjelpen i hjembyen.
– Jeg har hatt noen mindre sponsorer som har bidratt med noen tusenlapper, men det er dessverre ikke nok. Nå er det pappa (Svein-Erik Danielsen red.anm.) som er hovedsponsor, og det er selvfølgelig begrenset hvor mye han kan spytte inn hver eneste sesong. Det koster over 100.000 kroner året å satse på dette nivået. Hadde det ikke vært for den sportslige oppturen denne sesongen hadde jeg nok kastet inn håndkleet, sier Danielsen, som snart tar turen nordover for å finne ut om Alta by ønsker å hjelpe de som plukket opp arven etter legenden Bjørn Wirkola.
– Selv om jeg bor i Trondheim og har fått en antydning til trønderdialekt, betyr Alta fremdeles veldig mye for meg. Det var her jeg vokste opp og startet min hoppkarriere. Vi har en stolt hopphistorie her oppe, noe jeg, Anna Odine, Jørgen Oliver og Eidar Johan er veldig bevisste på. Det er en grunn til at vi fortsatt representerer Alta IF, og det er definitivt ikke pengene. Men økonomisk hjelp er en nødvendighet for videre satsing, og det hadde vært stort for meg å ha noen sterke, lokale sponsorer i ryggen når jeg prøver å ta det neste steget. Jeg tror at det å ta vare på det lille som er igjen av Altas hoppmiljø kan være en bra investering.
Dominoeffekt
Stian Danielsen har i likhet med klubbkollega Jørgen Oliver Strøm konkurrert både i elite- og a-klassen i norgescupen denne sesongen. Danielsen endte på tiendeplass i a-klassen sammenlagt, og ble nummer 57 i eliteklassen. Neste sesong starter han i den gjeveste klassen, og har dermed gode muligheter til å kjempe om topplasseringer fra første stund.
– Jeg har forbedret meg på absolutte alle områder det siste året, og det viktigste årsaken til fremgangen er vektnedgang. Det ble en dominoeffekt, der jeg også fikk mye bedre sving på spensten og teknikken. Det til sammen sørget for en etterlenget opptur i bakken. Jeg føler at jeg har noe bra på gang, og den følelsen skal jeg ta med meg inn i oppkjøringen, som starter i mai og varer til oktober/november.
Hans første mål for neste sesong er å gjøre det så bra at han får sjansen i den internasjonale FIS-cupen. Det er første steg på veien.
– Jeg må ta poeng der før jeg eventuelt kan få hoppe i kontinentalcupen. Og det samme der igjen før jeg kan ha noe håp om deltakelse i verdenscupen. Det er en lang vei å gå, men med et godt treningsgrunnlag, høy selvtillit og forhåpentligvis fantastisk støtte fra hjembyen føler jeg at det er mulig. Å representere Norge er ikke lenger en uoppnåelig drøm, avslutter en optimistisk Stian Danielsen.