– Jeg tror ikke politikerne i Finnmark har vektlagt betydningen av arbeidsplasser og næringsliv. Nå har det handlet veldig mye om hvor byråkratiet skal sitte, og lite om oppgavene de kan få for å styrke vekst og utvikling i begge fylkene, sier direktør i NHO Arktis Målfrid Baik.

Fylkestinget i Finnmark har lagt sammenslåingen på vent fram til folkeavstemningen 14. mai.

Skjønner frykten for å havne bak

Hun er ikke i tvil om at omkampen om sammenslåing kan gå utover næringslivet i både Troms og Finnmark.

– Jeg skjønner frykten for å havne i bakleksa. Jeg mener at man skulle vært mye mer offensiv og framoverlent, og diskutert hvilken framtid man ønsker at regionen skal ha. Og hvilke grep som må tas for å nå målet.

Baik sier at samtidig som Finnmark har satt alt på vent fram til folkeavstemningen 14. mai, så er det andre nye regioner som har satt seg sammen. Sett på hvilke oppgaver de skal samarbeide om og kjempe om å få.

–  Jeg synes det er synd at man bruker tid, ressurser, fokus og energi på en folkeavstemning, når Storinget allerede har vedtatt reformen og inndelingen.

Kjetil Kristensen er direktør for Alta Næringslivsforening. Han ser fram til en sammenslåing og mener det er eneste løsningen for å få ungdommene tilbake til regionen. Og for å få utnyttet potensialet som ligger i nord. Foto: Bjarne Krogstad

– Må ha flere private arbeidsplasser

Baik sier også at Finnmark må ha flere private arbeidsplasser, ikke offentlige. Kjetil Kristensen i Alta Næringsforening kunne ikke vært mer enig:

– Oljeinntektene går ned, det blir stadig flere eldre og færre hender i arbeid. For å fortsette på samme velferdsnivå som i dag, så må vi skape flere private arbeidsplasser. Vi har enorme muligheter innen både reiseliv og havbruksnæring, sier Kristensen.

Baik nevner også havbruksnæringen, spesielt når hun påpeker hvor viktig en sammenslåing vil være for framtidens Nord-Norge.

– Når havbruksnæringen søker om å utvide lokaliteter på tvers av fylker må de gjennom hele apparatet hos to fylkesmenn, to fylkeskommuner og gjennom flere kommuner. Hvordan den ene fylkeskommunen svarer kontra den andre, er ikke alltid lett å se. Har du ambisjoner om å vokse da, så blir det vanskelig å planlegge for vekst og flere arbeidsplasser.

Bedre tilretteleggere

Hun sier at reformens mål er å gjøre det offentlige til bedre tilretteleggere for det næringslivet regionen trenger i tiden framover.

– Jeg håper man ser hva næringslivet har behov for, for videre utvikling og vekst. Det er dette som må være utgangspunktet, ikke antallet offentlige arbeidsplasser, som jeg synes mye av debatten har dreid seg om i regionreformen i nord.

RESPEKT: Fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) sier folkeavstemningen gjennomføres for å markere motstand mot Stortingets vedtak. Hun sier videre at Finnmark har vært et selvstendig fylke i snart 100 år, det bør respekteres. Foto: Ina Eliassen, FFK

Vil markere motstand

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik svarer slik når Altaposten spør om ikke Finnmark burde posisjonere seg, heller enn å legge prosessen på is:

– Fylkestinget i Finnmark har som primærstandpunkt at vi ikke ønsker denne sammenslåingen. Fylkestinget har vedtatt å gjennomføre en folkeavstemning for å markere motstand mot Stortingets vedtak på en demokratisk og kraftfull måte. Å fortsette prosessen samtidig som vi venter på folkeavstemningen ville ha vært dobbeltkommunikasjon og ikke vist respekt for fylkestingets vedtak.

Fylkesråd i Troms, Willy Ørnebakk (Ap), uttalte tidligere denne uken at han er bekymret for at man kan bli akterutseilt. For ifølge han handler regionreformen om at det er det offentlige Norge som skal omorganiseres. Oppgaver skal flyttes ut til de regionale folkevalgte nivåene. Dette vil gå sin gang, uansett hvor mye Finnmark stritter imot.

Vassvik sier det handler om respekt for at Finnmark har vært et selvstendig fylke i snart 100 år.

– Av respekt for dette bør vi ikke forhaste oss. Det er nå 10 måneder siden stortingets vedtak. Sett i et 100-års perspektiv vil det være uansvarlig å ikke bruke tilstrekkelig med tid både til å lytte til folkets mening og finne løsninger som ivaretar Finnmarks interesser i de nærmeste hundre år.

– Det vi nå gjør er å innhente innbyggernes synspunkter på grenseendringer mellom Troms og Finnmark, akkurat slik Inndelingslovens paragraf 10 gir oss mulighet til, og som et stort antall av befolkningen har bedt oss om, skriver Vassvik i en epost.

BLE ENIG: Knut Storberget (i midten) ledet meklingen mellom Troms og Finnmark i striden om fylkessammenslåingen. Fra venstre: Lise Svenning, Ragnhild Vassvik, Knut Storberget, Willy Ørnebakk og Stein Ovesen. Her var en avtale mellom fylkene akkurat kommet i havn. Avtalen ble så avvist av fylkestinget i Finnmark. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Hva tenker du dersom man fortsetter å la departementet og kommunalministeren ta avgjørelser, slik som ved fellesnemnda?

– Hvis man velger å sette seg i baksetet i stedet for bak rattet, så er det et valg som jeg vil beklage. Jeg frykter at det i verste fall er næringslivet i Troms og Finnmark det vil gå utover.