Ti prosent av Alta-elevene undervises av lærere uten godkjent utdanning. Det var anslaget til Ap-nestor Torfinn Reginiussen da kommunestyret diskuterte tilstandsrapporten for Alta-skolen. Han viste til at sykefraværet blant lærerne i Alta er over 10 prosent. I tillegg krever også etterutdanningsreformen et stort forbruk av vikarer.
– For meg er det sammenligningen i grunnskolepoeng som forteller mest om kvaliteten mellom skoler og grunnskoler i ulike kommuner. Vi kan ikke bortforklare at vi presterer for dårlig, godt under landsgjennomsnittet. Jeg kan ikke se at noen har spurt om det er sammenheng mellom at Alta-elevene presterer dårlig og at de i altfor stor grad undervises av lærere uten nødvendig kompetanse, påpekte Reginiussen.
45 vikarer hver dag
Ap-politikeren viste til at det er rundt 450 lærere i Alta, og med et sykefravær på 10 - 11 prosent betyr det at det daglig er behov for minimum 45 vikarer. I tillegg kommer annet fravær som skaper vikarbehov.
– Tar jeg helt feil når jeg er opptatt av at det er lærere uten nødvendig kompetanse som hentes inn for å undervise? Jeg tror ikke det, og mitt forslag for å møte denne utfordringen er at Alta kommune oppretter en vikarpool faste stillinger hvor ansatte fyller nødvendige kompetansekrav, påpekte den erfarne skole- og helsepolitikeren og viste til at vikarpool har blitt viktig for Alta kommune i helsevesenet som også har utfordringer med høyt sykefravær.
Han fikk støtte hos tidligere Talvik-rektor Alf Bjørn (Ap).
– I min tid som skoleleder var hovedfokus; kompetanse, kompetanse og kompetanse. Det er helt avgjørende for å kunne gi elevene god og riktig undervisning.
Større skoler
Rådmann Bjørn-Atle Hansen konstaterte at problemstillingen var helt reell, og at altfor mange timer i Alta-skolen undervises av ufaglærte.
– Sykefraværet er høyt, og vi makter ikke å dekke opp med kvalifiserte lærere. For å si det sånn; Det finnes ikke lærere med godkjent utdanning som går rundt i Alta «og trør» og ikke har jobb. Vi klarer å rekruttere lærere med godkjent utdanning til faste stillinger. Problemene oppstår når vikarbruken blir høy, forklarte Hansen som ikke avviste forslaget om vikarpool.
– Men da må sykefraværet ned. Vi har ikke råd til å ha flere faste stillinger samtidig som sykefraværet fortsatt er like høyt som i dag.
Han pekte på en annen nærliggende løsning; å ha et så stort fagmiljø ved hver skole at fast ansatte med rett kompetanse kunne dekke opp for hverandre ved sykdom. Rett og slett gjøre vikarbruk overflødig.
– Det vet vi fungerer i andre kommuner. Da er vi tilbake til at vi må ha større enheter, det vil si færre og mer sentraliserte skoler for å kunne få dette til å fungere.
– Altfor dårlig
Det var spesialkonsulent Ole Johansen som presenterte tilstandsrapporten for Alta-skolen. Tallene han la fram, basert på nasjonale prøver, elevundersøkelser og eksamensresultat, viste at Alta på de aller fleste parameterne presterer dårligere enn landsgjennomsnittet. En grundig nasjonal studie viser også at Alta-skolen kommer svært dårlig ut sammenlignet med andre skoler og kommuner med tanke på hvilken læring elevene får i grunnskolen. For å bruke sportsspråket: Alta blir slått ned i støvlene også av svært mange mindre finnmarkskommuner.
– Men husk at skolen har langt mindre betydning for hvilken kvalitet eleven kommer ut med enn hjemmet, faktisk er skolens betydning kun en tredel av hjemmets betydning, påpekte Johansen.
Dette var også et moment nestleder i hovedutvalget for oppvekst, Tommy Berg (SV) tok tak i. Litt tabloid fremstilt viste han til at elevens skolemotivasjon og læring avgjøres av hvor mange hyttemeter bøker det finnes hjemme.
– Jeg synes SV og Tommy Berg skal ta ansvar for skolen ikke gjemme seg bak foreldrene, påpekte Rut Olsen og viste til at resultatene for Alta-skolen er blitt forverret i de tre årene dagens ordførerparti har styrt.
– Kan vi vente noe annet når man stadig kutter i skolen. Det tas ned årsverk etter årsverk i budsjett etter budsjett. Det skjer på vakten til dagens posisjonspolitikere.
Helt feil
Påstanden fra Olsen fikk hele SV-benken til å reagere. I likhet med Venstres Trine Noodt holdt Tommy Berg, Otto Erik Aas og Anita Håkegård Pedersen fast ved at det blir enda viktigere å skape en skole der det kompenserer for forskjeller blant foreldrene, slik at alle elevene får like muligheter.
– Elevene kan ikke velge foreldre med god utdannelse og hyllemeter med bøker hjemme. Vi politikere kan sørge for at skolen er rustet til å gi elevene med «feil» foreldre, interesse for skolen og et godt grunnlag for å lære, slo Noodt fast.
Alex Bjørkmann og Høyre mente politikerne vek unna å gjøre noe med det som må til for å bedre resultatene for Alta-skolen.
– Vi i Høyre tror kvalitet også henger sammen med det fagmiljøet vi kan skape, og da må vi også se på struktur. Høyre tror vi må ha færre og litt større skoler i Alta.
– Farlig få studenter
Anita Håkegård Pedersen (SV) er i tillegg til å være varaordfører ansatt ved UiT Norges arktiske universitet. Her har hun registrert en svært betenkelig utvikling med tanke på lærerutdanningen:
– Ette at vi tidligere hadde oversøkning til lærerutdanningen står det nå tomme pulter. Det er farlig få lærerstudenter, ikke minst med tanke på at vi står foran et generasjonskifte i Alta-skolen hvor mange de neste årene går over i pensjonistenes rekker, sa Håkegård Pedersen fra talerstolen.
Hun beklaget på det sterkeste at dyktige og interesserte potensielle lærerstudenter blir avvist i døren til lærerstudiet på grunn av regjeringens omstridte absolutte krav om minimum fire i matematikk.
– Vi avviser potensielle dyktige og interesserte lærere for at de ikke har fire i matematikk, det selv om de ellers har høyt karaktersnitt. I neste omgang er vi nødt til å la ufaglærte undervise barna våre. Det er uforståelig for meg, sier Håkegård Pedersen.
Hun håper at det blir tverrpolitisk oppslutning i Alta bak kravet om å fjerne mattekravet. Samtidig er Håkegård Pedersen svært glad for at Alta kommune nå har prioritert en rekke rekrutteringstiltak som kan være med å få flere til å ta lærerutdanning.