– Jeg trives veldig fint. Jeg har jobbet her i 26 år. Hver dag. Fra mandag til fredag. Fra klokken 8.30 til 13.30. Unnatt annenhver mandag. Da har jeg husdag, sier Tor Andersen.

Han stiller mer enn gjerne opp for Mediehuset Altaposten, som han har god kunnskap om. Andersen følger nemlig med og kan på rams både bilnumre, flynumre og hvem som leste opp nyheter på TV nord for ti år siden.

Tusenvis av paller

Andersen er en av de som har varig tilrettelagt arbeid hos Aksis og på sine 26 pliktoppfyllende år er det ikke få tusen pallebrett til industrien han har laget.

– Jeg spikrer vel 100, ja kanskje 200 brett om dagen, opplyser Andersen, som også bidrar med å kappe klosser, kappe ved og rydder litt på sagbruket på Dalebakken.

HELDIG: Kine Lilleeng leder Aksis pluss-avdelinga. Hun sier oppgaven er å lære å være en arbeidstaker og følge arbeidslivets regler, men under tilrettelagte forhold. Foto: Astrid Krogh

Gjort en god jobb

Kine Lilleeng leder Aksis pluss-avdelinga, der de varig tilrettelagte arbeisplassene er. Hun medgir at det varmer å se at Tor Andersen trives så godt under vingene til Aksis. – Ja, jeg tenker at vi har gjort en god jobb og tilrettelagt godt for at Tor skal kunne kan komme på jobb og være en en del av arbeidslivet. Og at han får oppgaver han mestrer – og ikke minst at han ser at det er behov for det han produserer, sier Lilleeng.

Viktig jobb

Direktør Steinar Karlstrøm bekrefter at jobben Tor og de andre VTA-arbeiderne gjør er av høyeste betydning, noe som er et viktig prinsipp.

– De står for en fantastisk viktig produksjon. Det er og en produksjon med mange arbeidsstasjoner, som det er lett å sette folk i arbeid med. I tillegg er det samfunnsnyttig og gir et viktig bidrag til næringslivet, sier Karlstrøm, som røper at trevareproduksjonen står for seks million av omsetningen til Aksis, som forøvrig totalt ligger på 50 mill i året.

Til skifer og oppdrett

I tillegg til å levere elleve ulike typer paller, blant annet til skifernæringa og lakseoppdrett, leverer de tromler til Arges.

– Ellers leverer vi jobbfrukt for en million og vi har inntekter fra ryddepatruljen og fra vaskeriet. Vaskeriet har en haug med kunder fra næringslivet, kommunen, helsevesenet og fra tannlegekontor, blant flere, sier direktøren fra Langfjorden.

– Også produserer dere ved?

– Nei, ved kjøper vi og selger videre, men det er også en inntektkilde, svarer Steinar.

Fra industri til kompetanse

Neste år har Aksis, som før het Alta produkter, 40 års jubileum. Det som den gangen var en vernet bedrift for de over 55 år, som ikke fikk seg annet arbeid, er nå blitt noe langt mer.

– Den gang ble de her til de gikk av med pensjon, mens i dag vil man ha folk videre i størst mulig grad. Derfor har vi gått fra å være en industribedrift til å bli en kompetansebedrift. Året før jeg begynte her, i 1999, avslutttet vi tiltak for 11 personer, mens i fjor avsluttet vi tiltak på 623 personer, sier Steinar, som sier at karriereveiledning er en stor del av jobben til Aksis.

– De fleste som er inne hos oss er bare inn og ut. De blir ikke her.

Favner bredt

Aksis favner alle mulige mennesker mellom 18 og 67 år.

– Vi har folk som kommer hit og er kreftsyk, har hjerteproblemer, og som må gjennom arbeidsavklaring før de kommer på uføretrygd. Så har vi de ungdommene som aldri har vært i arbeid, som ikke vet hva arbeidsmiljølov eller fereiepenger er. De må begynne helt på scratch. De har ingen CV og vi sender dem til Finnmarksløpet bare for at de skal få noe på CV-en. I tillegg kan du treffe på professoren som har fått helseproblem og ikke lenger klarer å stå i arbeid. Så her er hele  bredden av dem som står litt utenfor arbeidslivet, sier Karlstrøm.

Han er klokkeklar på at uten tiltak som Aksis tilbyr, ville utenforskapet i Norge vært større.

– Ja, det er helt klart. Hadde folk vært i arbeid hadde ikke vi trengt å eksistert. Det beste hadde vært at det ikke var behov for oss i det hele tatt, sier han.

Vanskelig uten Aksis

Kine Lilleeng svarer slik når vi spør hvor Tor ville vært dersom det ikke hadde vært for Aksis. – Ja, si det. Det er ikke så lett for denne gruppen å finne sin plass i det ordinære arbeidslivet, hvor det er stort produksjonspress og høye krav til effektivitet. Her hos oss har vi også fokus på produksjon og det å lære å være en arbeidstaker, og å følge arbeidslivets regler. Men da under tilrettelagte forhold. Nå er det 27 VTA-plasser hos oss og de som får de plassene er veldig heldig, det er ikke så mange av dem, sier avdelingslederen.

– Kunne flere hatt glede og nytte av et slikt tiltak?

– Ja, det tenker jeg. Det er ikke så mange plasser og det er ikke stor sirkulasjon, slik vi ser med Tor som har vært her i så mange år. Vi ønsker flere tiltaksplasser, men det rår ikke vi over. Det er et politisk spørsmål og opp til den enhver tid sittende regjeringen, fastslår Lilleeng.

Rydder og vasker vindu

Tilbake til Tor på trevareavdelinga så er vi jo litt nysgjerrig på hva han gjør når han har «husdag».

– Da vasker jeg, støvsuger, rister matter, skifter på senger, hiver ut søpla, vasker på badet, og om sommeren: vasker vinduer.

– Du verden! Hva liker du best? Ha husdag eller være her og snekre?

– Det er kanskje best å være her og snekre, smiler Tor.