– Det har vært en veldig, veldig dårlig sesong. Det er krise nå.

Leder for Alta bondelag Lasse Johnsen tar i bruk de store ordene når han skal beskrive situasjonen for bøndene i Alta og store deler av det øvrige Finnmark og Troms. For mens 2016-sommeren ga god avkastning, ble 2017 både sen og våt.

– Flere bønder risikerer å måtte sende dyr til slakt, for å redusere forbruket av fôr. Det fører til at kua går ut av produksjon, som igjen går utover økonomien. Det er enkel matematikk, sier Johnsen.

500 i manko

I Øvre Alta har Ola Tangen og Jorra Samdrift sett seg nødt til å bestille fra Finland. De opplevde en svikt på omkring 500 rundballer i egenproduksjon forrige sesong. Totalt går det med omkring 2.000 rundballer i løpet av året.

– Jeg har drevet siden begynnelsen av 80-tallet, og ikke opplevd en så dårlig sesong som i fjor. Vi hadde 200 rundballer igjen fra året før, men har vært nødt til å kjøpe mer for å slippe å slakte. Noe fikk vi kjøpt lokalt, men det har vært veldig dårlig stelt med rundballer i nærområdene. Derfor kjøper vi et trailerlass med høy fra Finland, som vi sper i fôret. Finland er jo forholdsvis nært, så frakta er overkommelig, sier han.

Samtidig er det mye dyrere å hente fra andre siden av grensa sammenlignet med når bøndene slår selv.

– Det er klart, dette er ikke økonomisk gunstig. Men vi har regnet på at det samlet blir dyrere å slakte, sier han.

Nå krysser bøndene fingrene for at årets sesong starter tidlig, og at i det minste forsommeren blir bra. Aronnes-bonde Jørn Suhr har selv regnet seg fram til at han er berget fram til 1. juli. Etter det er det fritt.

– Jeg og andre bønder med meg kan bare håpe på at våren blir god. Jeg har selv akkurat nok til å berges fram til juli, men det er voldsomt mange som sliter, sier Suhr.

Trøbbel i flere fylker

Men det er ikke bare i Finnmark bøndene har vansker:

– Det er kommet inn bekymringer fra flere andre steder, Sogn og Fjordane, Hordaland og Agder-fylkene. Etterspørselen etter både rundballer og høy er stor, og bøndene har ikke nok selv. Enkelte bønder fra Hordaland fikk kjørt inn høy fra Sverige, fraktet med lastebil gjennom landet. Dette fordi bønder andre steder i landet selv har hatt behov det de kunne produsere, forteller kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Norges Bondelag.

Ingen sympati fra statsråden

Bøndene må selv ta ansvar og regulere dyretallet, mener Jon Georg Dale (Frp).

Den dårlige sommeren med påfølgende svikt i fôrtilgangen for bønder i Finnmark og flere andre steder i landet er noe bøndene må regne med, mener landbruks- og matminister Dale.

– Bøndene selv må tilpasse sitt dyretall til det areal de disponerer til fôrproduksjon eller har sikre fôrleveranser for. Noen år får bøndene større avlinger enn normalt, andre år lavere. Dette er rammebetingelser bøndene må tilpasse seg.  I år da avlingene svikter radikalt, må det finnes kortsiktige løsninger.  Det kan være å hente fôr fra andre landsdeler som ikke har avlingssvikt, eller fra naboland, øke andelen kraftfôr eller redusere dyretallet, skriver Dale i en mail til Altaposten.

Til Altaposten påpeker både bøndene og Boeck Jaokobsen i Norges Bondelag at nedbygging av jordbruksjord og manglende nydyrking, i kombinasjon med økt etterspørsel av mat, gir økende vanskeligheter for bøndene.

– Hvilke tiltak kan settes i verk for å sikre en bedre «buffer» for landets fôrproduksjon – slik at man ikke opplever fôrkrise når vekstsesongen svikter?

– Buffer for varierende fôravlinger er et ansvar bøndene selv må ta. Dette er ikke et spørsmål om nydyrking, men et spørsmål om å tilpasse dyretallet til fôrgrunnlaget på det enkelte foretak. Undersøkelser gjort av blant annet NIBIO tyder på et det i dag er mer enn tilstrekkelig med grovfôrareal i Norge dersom avlingspotensialet blir utnyttet, skriver Dale.

Han mener målet i Nasjonal jordvernstrategi, der man sier at maksimal årlig omdisponering av dyrket jord skal være under 4.000 dekar, allerede har gitt effekt:

– De foreløpige tallene fra kommunene (KOSTRA) viser at omdisponeringen av dyrka jord var på ca 3 700 dekar i 2017, like under det vedtatt jordvernmålet på 4 000 dekar. Dette er i så fall en nedgang på hele 38 prosent fra 2016, da omdisponeringen av dyrka jord var på ca 6 000 dekar. Det viser at regjeringa er på rett vei for å nå målet som Stortinget satte for to år siden.

Landbruksminister Jon Georg Dale. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix