Høyres fylkespolitiker fra Alta, Kristen Albert Ellingsen, har fortsatt stor tro på at en større region hvor ulike miljø i Troms og Finnmark kan samarbeide, vil bli et gode for folk og næringsliv i Finnmark. Han er særdeles kritisk til vedtaket om folkeavstemning, men ikke minst «null-kontakt-vedtaket» som fylkestinget koblet til den kommende folkeavstemningen.

Alt arbeid mot Troms skal stoppes – også administrativt. Fylkestinget har besluttet dette i punkt tre i vedtaket i  regionsaken. Her heter det: «Sammenslåingsprosessen stoppes inntil resultatet av folkeavstemmingen er klart.»

– Dette er en ansvarsfraskrivelse og svært betenkelig. Administrative ansatte som jobber med skole, samferdsel, tannlege og kultur skal ikke kunne snakke sammen, eller ha kontakt på tvers av fylkesgrensene før resultatet av folkeavstemningen er klart, påpeker en hoderystende uenig Ellingsen.

Må vente

Han viser til at ansatte i fylkeskommunene nå må sitte og vente på en folkeavstemning med svært begrenset verdi, mens tid og ressurser som kunne vært benyttet til noe positivt går tapt.

– Jeg er redd resultatet av å sitte og vente og trenere blir politikerforakt. En slik sitte-og-vente-strategi tror jeg vil være skadelig for de interessene vi er satt til å ivareta. Det er ingen tjent med, fastholder Ellingsen.

Feil inngang

Høyre-politikeren synes ikke noe om hvordan motstanderne av fusjonen argumenterer. Han mener flertallet i fylkestinget bestående av Ap, SV og Senterpartiet ikke ønsker å debattere innholdet og realitetene i reformen.

– Bruk av ord som tvang, at prosessen er udemokratisk, at vi ofrer 78.000 finnmarkinger, at man trekker paralleller til okkupasjonen av Finnmark, er skremmende, syner Kristen Albert Ellingsen.

Han viser til at mye av grunnlaget for debatten og de utfordringer vi nå ser for kommune- og fylkesstrukturen ble definert på 1800-tallet.

– Helga Pedersen ønsket å sette ned en kommisjon for å tegne «et nytt norgeskart» når hun var en del av regjeringen til Stoltenberg. Kan ikke huske at kreftene bak det nye norgeskartet den gang var opptatt av folkeavstemning, eller noen form for involvering av ulike folkevalgte organ. Dette er enda et område der vi ser at Ap har skiftet standpunkt.

 – Bare mot-argument

Han ønsker en debatt hvor både for- og motargument kan brynes på hverandre. På den ene siden i fylkestinget har Ap, SV og Senterpartit stått. På den andre Høyre, Frp og KrF som har argumentert for at en sammenslått Finnmark/Troms-region kan løse mange nye oppgaver.

– Debatten så langt har vært preget av hva  Ap, SV og Sp er mot, og ikke hvilke alternativ de har til en sammenslåing av Troms og Finnmark. Vi vet derfor ikke hvilke løsninger disse partene ser for utfordringen vi opplever i Finnmark. Debatten hadde tjent på om motstanderne også hadde klargjort hva de er for, hvilke andre løsninger de ser. Når de sier nei til reformen, sier de også da JA til noe annet. Hva det er vet vi ikke. Det blir lite troverdig.

– Hva så med folkeavstemningen?

– Det er en avsporing, og virker på meg som en unnskyldning for ikke å handle. Ser at det er ulike syn på regionreformen i Finnmark Ap, men det alene er ikke noe grunn til å kaste kortene og frasi seg ansvaret som vi folkevalgte har. Posisjonen i fylkestinget fremstår som handlingslammet, og det kan derfor synes som om den ikke er i stand til å gjennomføre det to ulike storting har pålagt dem, påpeker Ellingsen og viser til at folkeavstemning er å kaste penger ut av vinduer, nærmere tre millioner kroner.

– Det tilsvarer tre og fire klasser i den videregående skolen, og ville ha vært svært kjærkomne penger til et videregående skoletilbud med store utfordringer. I en tid der det stilles store krav til både rektorer, ansatte og elever i den videregående skolen i Finnmark, virker det respektløst å foreslå og gjennomføre en folkeavstemning som vi fortsatt ikke vet hvordan skal finansiere.