Fredag måtte regjeringen og energimister Terje Søviknes (Frp) tåle at de fikk stortingsflertallet mot seg i en sak hvor tidligere fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) hadde hovedrollen. Til tross for voldsomme protester og tydelig retorikk fra regjeringspartiene, ble regjeringen tvunget å reversere innføringen av funksjonelt skille. Samtidig må Søviknes utrede innføringen av lik nettleie over hele landet.

– Min første sak som saksordfører etter at jeg kom på Stortinget. Lærerikt og interessant, men det viktigste var å få et riktig vedtak, ikke å påføre regjeringen nederlag, sier Runar Sjåstad til Altaposten.

Jubeldag

Nestleder i landsorganisasjonen for everkene, «Distriktsenergi», Per Erik Ramstad, har hatt en av sine beste helger på mange år etter at Stortinget lyttet til en samstemt bransje. I alle fall er det hundre prosent enighet blant distriktseneriverkene  som er flertallet av norske everk.

– For bransjen og lokalsamfunnene rundt i landet var fredagen fantastisk. At politikerne våre har satt seg så godt inn i denne vanskelig saken, og jobbet så hårdt over lang tid er utrolig gledelig. Det er en av de største seirene vi har hatt noen gang, sier Ramstad i en kommentar til Altaposten.

Viktig distriktspolitikk

Stortinget vedtok å skåne nettselskap med under 30.000 kunder fra kravet om funksjonelt skille som Solberg-regjeringen innførste i forrige periode. I et dok-8-forslag  reverste et knapt flertall lovendringen for alle selskap under 30.000 kunder, noe som betyr at eksempelvis alle everk i Nord-Norge med unntak av Troms Kraft er unntatt kravet om funksjonelt skille.

– Det ble argumentert fra regjeringshold om ping-pong-politikk fra Stortinget. Det er ikke tilfelle. Ap har hele tiden sagt nei til funksjonelt skille, og har argumentert om at det er viktig opprettholde av kompetansearbeidsplasser og god beredskap i lokalmiljøene. Stortingsvedtaket og flertallsinnstillinen fra komiteen innebærer en soleklar anerkjennelse av det gode og viktige arbeidet som gjøres for å sikre alle innbyggere tilgang til energi og bredbånd – viktige deler av grunnmuren i en moderne, desentralisert økonomi som den norske, sier saksfordfører Sjåstad og legger til at funksjonelt skille ville betydd høyere nettleie og strømregninger for folk flest. Det fordi funksjonelt skille ville krevd flere direktører, flere ansatte og flere styrerer, rett og slett et enormt byråkrati som kundene ville fått regningen for.

– Regjeringen har ønsket innføring av funksjonelt skille for å påtvinge de minste everkene økte kostnader, noe som i neste omgang ville krevd fusjon eller oppkjøp. Vår oppfatning er at lokale energiverk nær kundene  og med stor lokalkunnskap vil være minst like effektiv som store enheter, påpeker saksordføreren.

God jobb

Direktøren i Alta Kraftlag og nestlederen i Distriktsenergi, Per Erik Ramstad, skryter av jobben Sjåstad har gjort som saksordfører på Stortinget, men også for at han har tatt energipolitikken på alvor tidligere. Selv er Sjåstad klar på at Finnmark ville forblitt en sinke på fiberutbygging uten de lokale everkenes aktive rolle, da ingen andre sto klare til å få fiber ut til hele fylket.

– Dersom det «funksjonelle skillet» hadde blitt gjennomført som planlagt ville de langsiktige skadene blitt store, og de ville vært irreversible. Vi har hatt svært god hjelp og støtte fra lokale og regionale politikere i denne saken, det er godt å se at man når fram gjennom politikken når byråkratiet ikke vil høre på faktabeskrivelser fra everk rundt hele landet, påpeker Rastad.

Han roser også lokalpolitikere fra regjeringspartiene som har vært villig til å lytte på fakta og innspill fra distrikstenergiverkene.

–  Som jeg har sagt tidligere har støtten vært bred, både Svein Iversen fra KrF og Bengt Rune Strifeldt (Frp) og Trine Noodt (V) har stått sammen med oss, selv om partiene deres sentralt har stått på motsatt side. Her er det mange gode krefter i distriktene som har trukket i samme retning, understreker Ramstad.

Enkelttilfelle

Saksordfører Runar Sjåstad sier at det ikke vil bli vanlig at Stortinget omgjør tidligere vedtak etter omkamp.

– I dette tilfellet hadde stortingsflertallet endret seg etter valget sist høst. Når ikke det funksjonelle skillet som var vedtatt i praksis ikke hadde medført noen endringer ute hos energiverkene, lå det åpent å gjøre endringer. På grunn av en overgangsordning på mange år hadde ikke energiverkene gjort praktiske endringer for å få skillet lovet krevde. Derfor kunne vi reversere loven, forteller Sjåstad.