Kjell Harald Myrseths navn ble kjent da han i januar i år ble liggende værfast like vest for Garraskaidi, et karrig og værhardt område av Alta kommune, beliggende om lag midt mellom en linje fra nederst i Trangdalen i Alta kommune og til fylkesgrensen mot Troms. Heltemodig innsats fra redningsmannskaper gjorde at han ble funnet, etter nær to døgn i storm sammen med de to hundene han hadde med seg på skituren fra Nordreisa mot Alta.
Les mer om den dramatiske turen her: Sliten, men i live
For å lytte og lære
Nå reiser Kjell Harald og turkompis Lasse Wendelbo Kornmo, vegetarianer fra Hedmark, omkring på en foredragsturné kalt «Fra pub til pub gjennom villmarka.» Lørdag var turen kommet til Alta, hvor drøyt 100 mennesker samlet seg på Scandic for å lytte og lære.
Foredraget besto av bilder, filmsnutter med egen sang akkopagnert av munnspill (karene er musikalske og Myrseth spiller i studentband i Alta), samt at karene vekslet på å fortelle om de ulike etappene, fra starten i Narvik til Øverbygd da Lasse tok sin stygt forfrosne stortå og takket for seg, og turen videre nordover mot Alta for Myrseth og grønlandshundene Balto og Nuka.
Første del av ferden gikk med 200-kilos Nansen-slede foran hundespannet, i druknende dyp snø etterfulgt av blindføre, og karene fortalte at de på det verste slengte en skistav knyttet fast i et tau foran seg.
36 minus på puben
– Hvis staven forsvinner er det ei skrent foran oss, sa de, et tips som ble godt mottatt av de frammøtte. Foredraget var del av UiT's lørdagsuniversitet, et årlig arrangement under Finnmarksløpet, og foruten mye hundefolk, var det møtt opp et bredt spekter av folk med privat- og embetsinteresse for fjellet. Folk som ofte er ute i den typen tåke og whiteout som Kjell Harald og Lasse viet mye tid.
Før de skiltes var det selvfølgelig besøk på pub.
– Men puben i Øverbygd var stengt, så vi holdt i stedet åpen pub i villmarka. Det var 36 minus og labert oppmøte, sa karene.
Telt over snøhula?
I 42 timer lå Kjell Harald, Nuka og Balto værfast i storm med orkan i kastene. Han prøvde å grave snøhule, og fortalte publikum hvordan vinden slipte dem ned, i alt 5 stykker. Til sist ble han liggende bak hundene, som blåste ned bak sleden.
– Vinden ville rive spaden ut av hendene, det var vanskelig å bevege seg, snø trengte inn over alt og gjorde meg våt. Ansiktet ble dekket av et utrolig hardt og tykt panser av is. Jeg prøvde å skåne snøskavlen ved å brette teltet over, men det funket ikke. Jeg erfarte at mye av det man i teorien vet, enten er vanskelig å gjennomføre i praksis, eller helt umulig, sa Myrseth til folket.
Kjempet for å skjelve
– Jeg sluttet å skjelve, og skjønte det var alvorlig. Jeg måtte bevege meg for å begynne å skjelve igjen. Jeg kjempet for å opprettholde frysingen, sa Myrseth, som endte med forfrysning grad 2 på ei hånd, samt at han gikk ned 8 kilo og fikk magesår.
– Jeg vil takke hjelpemannskapene, sa han.
– Jeg er sinnsykt takknemlig. Det er vanskelig å få takket nok, gjentok han.
– Vi mennesker liker utfordringer, og risiko er noe man selger i reiselivet. Risiko er en venn som skaper følelse av mestring og fryd, sa Arild Røkenes, lærer på institutt for reiseliv. Han var hyret inn for å utfordre karene på risikostyring, og oppsummerte slik mot kristiske røster som har snakket om uforsvarlighet.
Vil leve av villmarka
– Myrseth viste en handlingskompetanse som imponerer. Dette kunne hendt oss alle, også på en dagstur. Shit happens. Så, er dere klare for nye turer?
– Alltid, svarte karene, som pønsker ut nye turforslag på puben mellom turene. De møttes på Svalbard for drøyt 5 år siden, og har siden tilbrakt et tresifret antall turdøgn i lag. Myrseths forblåste opplevelse har altså satt null stopper for tur-iveren, faktisk bygger nå Kjell Harald opp reiselivsbedriften «Trapper's Farm» med eksklusive turer sommer som vinter. Til våren er han ferdig som student i Alta, og kan vie seg fullt og helt til fjellet.