– Selv om vi mest bruker snøscooter om vinteren, så kunne dette hendt oss. Det kunne hendt alle som er i fjellet om vinteren, sier Daniel Boberg Leirbakken (Reinpolitiet) og Pär Nilsen (Statens naturoppsyn).
Frostbitte villmarkinger fylte salen
Kjell Haralds navn ble kjent da han i januar i år lå værfast på karrige altafjell halvveis mot grensen til Nordreisa. Heltemodig redningsmannskap stanget seg vei inn med scooter, hvor de etter timer med vendereis og risikabel innsats fant mannen. I nær to døgn hadde Myrseth holdt ut stormen sammen med polarhundene Balto og Nuka. Daniel og Pär tilhørte den håndfull folk som var først på stedet hvor Myrseth hadde gravd sin siste snøhule og holdt på å omkomme.
– Her har du tingene dine
– Scooteren min brøt sammen i et redningsforsøk tidligere på dagen. Heldigvis var min makker Torbjørn Berg med, og vi lot scooteren stå igjen. Vi fulgte vanlig løype innover, og så kun ei stikke på hele turen. Været var helt forferdelig, sier redningsmennene, som etter foredraget delte sine erfaringer med Myrseth.
– Jeg bygde i alt fem snøhuler, alle ble slipt ned
– Først fant vi teltet, det var bare en knute som slang i vinden, så fant vi en bag. Deg gikk det en halvtime før vi fant, selv om du lå rett bak pulken, sier Daniel og Pär til Kjell Harald. Sikten var null, og stormen veltet sleder. Den flerret vindskjermer av scootere, sier de.
Lever han?
Kjell Harald spør lavmælt om likt og ulikt fra den dagen. Pär og Daniel forteller at først prøvde de med søkestenger, men dunket bare i stein. Den snøhule-perforerte skavlen var slipt helt vekk. Alle snøfnuggene på fjellet lå i luften og gjorde sikten til null. En vegg av snøkov. Pär minnes ekstra godt de siste øyeblikkene av letingen.
Viddas helter
Hundene ble et tema etter operasjonen, facebook stormet av engasjement.
En glad Balto
– Hundene bykset av sleden etter bare hundre meter. En av dem fulgte lenge etter oss, men det sto om livet. Det ville vært farlig å stoppe, og livsfarlig å snu og lete, sier Pär og Daniel, som viser oss bilder sistnevnte har tatt. Av makker Torbjørn og Balto, tatt to døgn senere og presis på stedet de lå værfast.
Balto og Nuka er funnet
– Også vi lærte mye av redningsaksjonen. Det er vanskelig å holde kontroll med alt i uværet, men vi lover at dersom noe liknende skjer, så surrer vi hundene fast i sleden, smiler Pär og Daniel.
– Takk for at dere reddet meg. Det var fint å høre hvordan dere opplevde det, sier villmarkingen Kjell Harald Myrseth.