Velfylte lommebøker hos eierne av oppdrettsselskapene til tross, det murres en smule når eksempelvis Alta kommune høster milliongevinst fra Havbruksfondet, men stadig kan si nei til økt volum, slik formannskapet gjorde for to uker siden.
– Dette er riktig politikk av oss i formannskapet, sier ordfører Monica Nielsen til Altaposten.
Alta får 13 milllioner
Alta kommune sa nylig nei til økt volum på lokaliteten Koven som driftes av oppdrettsselskapet Cermaq. Selskapet har betalt inn 63 millioner kroner til staten for å få lov å øke volumet sitt med to prosent. Og dette er bare summen for Vest-Finnmark. Tilsvarende har Norway Royal Salmon betalt 43,3 millioner kroner, mens Grieg Seafood Finnmark AS har betalt 57 millioner kroner.
Da myndighetene for en tid tilbake inviterte til økt produksjon av oppdrettslaks, var det mange selskaper som søkte om å få øke sin produksjon med to prosent, noe de skulle betale for til myndighetene.
Deler av innbetalingen blir fordelt på det såkalte Havbruksfondet. Tall Altaposten har fått tak i viser at oppdrettskommunen Alta, som helt nylig sa nei til økt volum i Alta kommune, på sett og vis håver inn penger. Alta kommune er ført opp med 13 millioner kroner rett i kassa fra Havbruksfondet.
Riktig standpunkt
Ordfører Monica Nielsen er helt klar på at det er tverrpolitisk enighet om at man skal avvente å ta stilling til volumøkning til etter at arealplanen er rullert.
– Dette er et viktig standpunkt. Kystsonene er et eget tema i arealplanene. Vi skal gjøre en god jobb for å se hvilke arealer som kan brukes til oppdrett i framntida og jeg er trygg på at dette er en rett avgjørelse av formannskapet. Det gir forutsigbarhet og vi følger denne linja slik vi også gjorde sist gang en slik sak var oppe, sier ordføreren.
Dermed er det slik at oppdrettsselskapene Cermaq, Norway Royal Salmon og Grieg Seafood Finnmark risikerer å bli slått hånda av når kommunene sier nei, slik Alta gjorde. Dette til tross for at de har betalt store summer for å få øke sitt oppdrettsvolum.
Havbruksfondet
Kilder i oppdrettsnæringa som ikke ønsker å fronte denne saken mener det er helt feil at man betaler inn til Havbruksfondet som kommunen nyter godt av, men ikke får anledning til å ta ut den veksten man har betalt til Staten for, rundt 120.000 kroner per tonn vekst.
Fiskeridepartementet har ønsket å gi oppdretterne en vekst på hele seks prosent i de såkalt grønne områdene som Finnmark er en del av. Hvis dette ble realiteten, ville Alta kommune kunne hente ut 26 millioner kroner fra Havbruksfondet ved neste korsvei - og fortsatt si nei til økt vekst. Denne ytterligere veksten er tilrettelagt som et slags budsystem, men det spørs hvilke oppdrettere som vil bruke penger på noe som til sist ser ut som bingo, med pengene.
SV-politiker Johnny Ingebrigsen er helt klar på at en arealavgift ville gitt mer penger til Finnmark, men oppdretterne må ta risikoen på kapitalsida med de store overskuddene de har.
– Så at de må betale synes vi i SV er helt riktig, sier Ingebrigtsen. Han legger til at han har forståelse for at Alta kommune er restriktiv, når de har villaksen og Altaelva å ta hensyn til.
Systemet
Når kommunene får penger fra Havbruksfondet er dette regnet ut etter en egen formel basert på hvor stor andel av landets totale biomasse som finnes i kommunens oppdrettsanlegg.
Alta kommune har cirka 2 prosent av hele Norges oppdrettsbiomasse og fordelingen blir dermed enkel. For hver 1000-lapp til Havbruksfondet får Alta kommune 14 kroner. Staten får 200 kroner, fylkeskommunen får 100 kroner, altså gjenstår det 700 kroner per tusenlapp som Alta kommune da får 2 prosent av, eller 14 kroner.
Loppa får etter samme formel 6,5 millioner kroner, Kvalsund 5,8 millioner, Nordkapp 4 millioner og Lebesby også 4 millioner kroner.