Alle klagene handler i all hovedsak om mobbing. Avdelingsdirektør ved avdelingen for oppvekst og utdanning hos Fylkesmannen i Finnmark, Ole Håkon Haraldstad presiserer han kun vet om de sakene som blir meldt dit, og at tallene ikke sier noe om hva som ellers foregår ved skolene i Alta.
Ønsker kursing av foreldre
– Mobbing blant barn ser ikke ut til minske til tross for all satsing mot mobbing i skole og barnehage, derfor er det viktig å sette fokus på foreldrenes kompetanse om temaet, sier lederen for Alta kommunale foreldreutvalg, Anette Bjørknes.
For et drøyt halvår siden ble opplæringsloven endret. I hovesak handler endringen om at det er elevens opplevelse som er avgjørende. Skolene har en aktivitetsplikt dersom noen føler seg krenket. Fylkesmannen er kommet inn som en direkte klageinnstans, dersom man ikke føler seg hørt på skolen.
Det er altså etter denne endringen, som ble innført for cirka et halvt år siden, at Fylkesmannen i Finnmark har mottatt 11 klager.
Bjørknes mener at det ville være en god ide å gi foreldrene kurs for å øke kompetanse på hvordan man kan håndtere egne barns mobbeadferd.
– Det å sette opp mobbing som tema på foreldremøte, slik at foreldre får diskutert det sammen og for å få innputt fra enten barnehageansatte eller andre foredragsholdere tror jeg er positivt. FUB og andre organisasjoner har gratis kurs om temaet, og er villige til å stille opp som kurs og foredragsholdere, sier Bjørknes.
– Tallet er for høyt
– Dessverre så har vi mobbing ved altaskolene, selv om vi har nulltoleranse, sier kommunalleder Rikke Raknes. Hun forteller at de årlig gjør målinger der de spør om trivsel, for å få tilbakemeldinger.
– Tallet er dessverre for høyt, og det er et av hovedområdene vi i skolesektoren skal jobbe med i årene som kommer, sier hun og fortsetter:
– Jeg mener at mobbing ikke er et skoleproblem, det er et samfunnsproblem. Så vi må forebygge og gjøre noe med mobbin.
Hun er også glad for at den nye lovparagrafen er kommet. Det er et uttrykk nasjonalt om at elever skal ha et trygt og godt skolemiljø
.
Foreldrene har ikke kompetanse
Helsestasjon, barnehage og skole er arenaer som bør ta ansvar for at foreldre har oppdatert kunnskap om mobbing og krenkelser, hjemmet som sentral læringsarena, foreldre som rollemodeller, betydningen av trygge relasjoner mellom foreldre og barn og betydningen av et godt samarbeid mellom barnehage/skole og foreldre.
Men slik kompetanse tilbys desverre i liten grad, mener Ingrid Grimsmo Jørgensen, hun er pedagog ved høgskolen i Innlandet og foredragsholder om temaet mobbing.
– I hvor stor grad har foreldre den kompetansen at de vet hva de skal gjøre hvis barnet deres mobber andre barn?
– Foreldre har for lite kompetanse om dette. Alvorsprat, konfronterende samtaler eller straff lærer barn som krenker lite av. Jeg vil si at mobbedefinisjonen har gjort det vanskelig for foreldre. Hvem vil være mor eller far til et aggressivt barn? Jeg har forståelse for at noen går i skyttergraven når barnehagen eller skolen ringer, sier Grimsmo Jørgensen.
– Kan være greie unger
Hun mener at det derfor er viktig at vi snakker om barn som krenker på en annen måte. Krenkelser mellom barn er vanlig og det kan ofte foregå litt skjult.
– Det er altså vanskelig å oppdage eller tro på at ditt barn mobber andre. Det er ikke nødvendigvis noe du oppdager hjemme. De fleste barn som krenker andre er greie unger. De kan være populære ledertyper som ønsker å beholde viktige venner. De kan potensielt bli en inkluderende venn, men trenger veiledning og støtte av foreldre og lærere som forstår dynamikken i hvorfor barn mobber hverandre, og vet hvordan de skal veilede barna slik at de blir inkluderende, sier hun.
– Det har stor betydning at foreldre har oppdatert kunnskap om hvordan de kan og bør støtte og veilede barna sine når de blir krenket, eller krenker andre. Skolen eller barnehagen er avhengig av et godt samarbeid med alle foreldrene i en klasse eller gruppe hvor elever mobber hverandre, sier Grimsmo Jørgensen.
– Mobbing er ikke det vi har trodd før
Hun mener at når det gjelder barn som blir utsatt for krenkelser så kan et godt tverrfaglig samarbeid med helsesøster være viktig. Men alt i alt handler det om å etablere et godt samarbeid rundt det å bygge opp igjen et inkluderende læringsmiljø i klassen eller gruppen.
– Alle barn har rett til et trygt og godt miljø i barnehagen og på skolen. Foreldre må bidra slik at disse arenaene lykkes i arbeidet sitt. Forebygging av mobbing og krenkelser er en samfunnsoppgave, alle har et felles ansvar for å gi barn de beste muligheten for mestring, trivsel og læring. Da må vi alle jobbe for å skape et inkluderende samfunn, ta livet av bygdedyret og være bevisste rollemodeller på hjemme og i sosiale medier, sier Ingrid Grimsmo Jørgensen.
Foreldre kan ta kontakt
Kommunallederen mener at foreldre som får tilbakemelding på at deres barn mobber andre, som oftest viser samarbeidsvilje framfor å gå i forsvar.
– De aller fleste foreldre går i seg selv og i dialog. Men mobbesaker er vanskelige, det er to parter, og rollene kan veksle side. Det vi er opptatt av er hvilken opplevelse det enkelte barnet har, om de føler at de har et dårlig skolemiljø så har de det. Det må vi ta på det største alvor, det er den subjektive opplevelsen vi må forholde oss til, sier Raknes.
Hun er også tydelig på at det finnes hjelp å få dersom man opplever at barnet mobber.
– Da håper jeg de tar kontakt med skolen eller fagmiljøer som kan hjelpe de med det. Men, jeg tenker også at foreldrene er kjempeviktige i forhold til hvilke holdninger de lager hos barna sine. Foreldre og alle voksne bør bli bevisste på hvilken måte de snakker om andre mennesker, skriver om andre på sosiale medier og hvordan de selv oppfører seg i forhold til andre. Vi voksne er rollemodeller og barn lærer av oss.