– Jeg er godt fornøyd med min første deltakelse i Finnmarksløpet 500, sier tidligere juniorkjører Guro Krempig (18).
Tirsdag klokken 15.26 feide eks-rookien inn til en fin niendeplass på distansen, til usedvanlig varm mottakelse langs gågata i Alta. Mye familie og venner var møtt fram for å ta vel i mot den kjente altajenta. Hun bekrefter at 500-kilometeren var noe helt annet. Langt mer utfordrende, sier hun.
Kald «parkeringsplass»
– Det gikk som det gjerne gjør, fort i starten og sakte mot slutten. Særlig etappen fra Karasjok og hjem var tung, sier Guro, som lenge lå an til å kjempe i toppen på det prestisjetunge løpet. Dessverre stakk en ny opplevelse kjepper i sledemeiene for håpet om en plass på pallen.
– Jeg fikk parkering på hundene. Det var nytt for meg, men noe alle før eller senere må gjennom, sier Guro, som blant annet sto med parkert spann i en time natt til tirsdag, ett hustrig sted på vidda øst for Mollesjok.
Dyra måtte hvile
– Kjøringen har bestått av både nedturer og oppturer. Den parkeringen var definitivt en nedtur. Jeg jobbet lenge med hundene, men de ville ikke gå. Jeg forsto at vi bare måtte hvile, sier Guro, som roser distansekollega John Øyvind Selmer for å ha hjulpet spannet hennes i gang.
Beste opptur viste sitt blide ansikt på den relativt korte strekningen fra Valjok til Karasjok.
Stolt pappa
– Da gikk det fint med spannet og lyset var helt utrolig. Et uforglemmelig minne, sier Guro, som bekrefter at hun verken lar seg bremse eller bli motløs av nedturene. Hun bygger videre på oppturene og erfaringene fra årets løp, og satser videre.
– Jo, jeg er selvfølgelig utrolig stolt over Guro, sier Lars Krempig, som ved innkomst mål viste seg som en særdeles interessert og fornøyd pappa.
– Hun fikk parkering, men det ser jeg som god læring. Alt i alt har hun mestret turen på glimrende vis, sier den stolte faren.