Solid comeback i Øksfjord

Etter tre års pause for revygjengen i Øksfjord, kom de tilbake med skikkelig trøkk.

SATT I SIKRINGSBOKSEN: Revygjengen i Øksfjord bød på et sterkt comeback i samfunnshuset i Øksfjord, her fra åpningen. Første akkord på gitaren endte med strømbrudd, som faktisk løste opp stemningen.  Foto: Jøran Hansen

pluss

Revyen inneholdt alt som en lokalrevy skal inneholde – og både revylaget og bygda burde føle seg stolte. Her var det strømbrudd og mikrofoner som ble ødelagt, uten at det fikk noen som helst negativ påvirkning. Det hadde heller motsatt effekt.

Tårer og latter

Gode tekster med lokal forankring, samt flotte sanger som fikk frem søkkvåte øyner i salen, skapte spesiell stemning. Mange flotte betraktninger ble supplert av ris og ros, på en måte som også utenbygdsfolket forstod poengene i. Det sammensatte revybandet bidro samtidig med høy kvalitet i gjennom hele forestillingen og bør absolutt roses for innsatsen.

I år ble publikum «innkalt» til et møte med tre saker på agendaen: Åpning, referatsaker og avslutning, Scenen var satt og vi ble tatt med på en herlig reise.

Åpningen ble av den noe spesielle sorten. Ved første akkord på gitaren, røk faktisk sikringen som fôrer scenen med strøm. Lys og lyd forsvant på et blunk, men snartenkte aktører ropte ut at «Det hær, det gjør vi en gang tel».

De kom i gang igjen og det virket faktisk som at alle på scenen fikk brukt strømbruddet til en positiv energiutløsning i fortsettelsen.

Politikk ble stikkordet i flere numre, blant annet i innledningen der Maria Sotkajærvi, Halvor Pettersen, Jim Gaute Olsen, Barbro Kiil og Anette Hansen briljerte med gode replikker, blant annet «Det er 178% sikkert at det var flertall mot salg av aksjene i Ymber – og 2000% sikkert at ordføreren har en egen tallforståelse». Publikum var med fra første stund og lattermusklene fikk prøvd seg momentant.

Sangene fungerte godt

Gode sanger skapte både variasjon – og følelser. Blant annet på «Fatt mot», som er skrevet av Arve Berntzen. Den ble fremført av Åge Martin Jensen og handler om legeskyssbåten og dens virke. En rørende vise, basert på faren for at båten kan bli flyttet fra Øksfjord.  Jensen har også en egen evne til å skape ettertanke, blant annet på den flotte visa «Tilbake til den tia». Han pirker i følelsesregisteret til oss alle og fikk fortjent applaus.

FØLELSER: Åge Martin Jensen klarer på sin spesielle måte å vekke både følelser og nostalgi.  Foto: Jøran Hansen

 

Sangen «I form» tok kroppsfokuset med et skjevt smil. Det å skulle holde seg i form, eller trimme en del mer, kjenner de fleste seg igjen i. Her laget Ingunn Bye en meget god figur, bokstavlig talt. Uten de perfekte formene måtte hun tåle at det kom  sprettende en  ung jente som representerer den nye generasjonen. Morsom sang til Adele-melodien «Hello», femført av Bye og Anne Marte Haugen.

Sykehusaksjonen i Alta fikk også sin egen sang, fremført på fengende vis og med god tekst. Et fornøyelig opptog.

SKRÅTT BLIKK: Altaværingene måtte tåle et spark for sykehusopptoget.  Foto: Jøran Hansen

 

En annen sang som fikk fram latteren var «Mammas lille krussedull», fremført av Barbro Kiil, Marit Olsen og Maria Sotkajærvi.

Billbo er en hund i Øksfjord, som det er mange bilder av på sosiale medier. Eieren tar selfier og masse andre bilder sammen med Billbo. Dette har ikke gått upåaktet hen og paret fikk et eget, morsomt revynummer.

Sketsjer med skråblikk

Gode sketsjer kom på løpende bånd, som «Eksperten» av Marit Olsen og Liv Heidi Martinsen. Lokale toppturspesialister, en nykomling og en lokal helt betraktet andre toppturentusiaster med en viss «avstand». Her kommenterte de typer og utstyr – og med flott humor klarte de å trylle fram latteren i salen.

MOTERIKTIG: Fancye toppentusiaster hadde sterke meninger om hvilket utstyr man skal bruke. Marit Olsen og Liv Heidi Martinsen fikk latteren fram.  Foto: Jøran Hansen

Morsomt ble det også da «Tuppen og Lillemor» entret scenen, det vil si to lokale høyrepolitikere som trener  på det å gå rundt å banke på dører før valg. Det er ikke alltid så lett å dra hjem til velgerne, så dette trengte planlegging og øving.

Ubetalelige Jim Gaute

Jim Gaute Olsen var også ubetalelig i monologen «Land vi liker å sammenligne oss med».

– Hei, jag er Jaro fokking Pekka Ysometze», var det første Olsen ropte ut – og ja han ropte virkelig. I tillegg til en hysteriske finsk rollefigur, virket faktisk ikke mikrofonen, uten at vi i salen kunne merke det.

FINSK FIGUR: Selv uten mikrofon fikk Jim Gaute Olsen fram replikkene på hørbart vis.  Foto: Jøran Hansen

 

Dette gjorde sitt til at Jim Gaute kom i enda bedre «form» og han fikk virkelig brukt stemmen i denne morsomme monologen om en finlender som sammenligner Norge med sitt eget land.

Olsen kom også med et aldri så lite spark til industrielle luftslott i Loppa i stykket «Kreativ industri», treffsikkert og presist fra den scenevante frontfiguren.

Han påtok seg også å være programlederen Tore Strømøy. Her er Tore på leting etter ordføreren i Loppa per 2016. Tore har fått så enormt mange henvendelser i fra folk om at de savner nettopp ordføreren, så da var han nødt til å ta denne oppgaven. Det viste seg at ordføreren var dratt på studietur til Afrika, sammen med to forretningspartnere...

Nytenkning

I «Krox Brousching» hadde Siw Jensen og Øksfjordrevyen tenkt nytt. En aktør filmer seg selv, som om vi ser henne foran en datamaskin mens hun blogger. Dette opptaket viser så revygruppen på et lerret foran sceneteppet og dette fungerte veldig godt.

Her var det blogging, coaching og mange interessante følgere –  og Siw får skryt av publikum for å være veldig lik «originalen».

ORIGINALT: Siw Jensen som coach og blogger.  Foto: Jøran Hansen

 

Barbro Kiils «Et dukkeliv» ble også en original og morsom vri. En sjeldenhet på scenene rundt om i Revy-Finnmark. Barbro Kiil tok med seg en dukke på scenen og fremførte sin egen måte å «buktale» på. Dette fungerte veldig bra og det er nok ikke siste gangen vi ser dette radarparet på scenen.

DUKKELIV: Barbro Kiil sto for en original og morsom vri sammen med dukka.  Foto: Jøran Hansen

Ingunn Bye, Siw Jensen, Marit Olsen og Line Olsen hadde også et annerledes perspektiv på Øksfjord i «Valgets kval». Våre største dyr i sjøen betraktet hva som skjer på land i Øksfjord, samtidig som de ga  oss en veldig god pekepinn på plastproblematikken i havet. Et veldig morsomt og opplysende revynummer som også hadde flotte kostymer.

Alt for Ballo

Olav Gunnar Ballo fikk også sin visitt, i sangen «Kjendislegen» av Maria Sotkajærvi. Ballo blir åpenbart tatt godt vare på, for at han skal bli værende i Loppa som kommuneoverlege. Han har av kommunen fått et ekstra vindu i sitt hus, slik at han får utsikt mot havet. Han er lykkelig og i Lykteveien 7, der skal han bli, ifølge sketsjen. Nærpolitireformen sett fra distriktene ble også til ettertanke.

Mot slutten fant også Rune Fjellstad og Jim Gaute Olsen kjemien i støa. To brødre var uenig om saken, som  har vært tatt opp i de fleste nemnder og instanser, også hos NATO. Nå er den til slutt havnet hos sjefen sjøl – nemlig hos teknisk sjef i Loppa kommune. Olsen hadde ikke mikrofon i orden på denne sketsjen heller, så her var det på nytt duket for høylytt innsats som responderes med rungende latter fra alle som er tilstede.

  Avslutningssangen ble et fint oppspark til festen: «Vi har faen ikke løst å gå hjæm, koret de. Og sånn ble det...