Både helseminister Bent Høie (H) og tidligere helseminister og opposisjonsleder Jonas Gahr Støre (Ap) er blitt utfordret av Altaposten etter den siste tids dokumentasjon, at det kan ta tre timer for en livstruende skadd/syk pasient å få akuttbehandling på sykehus.
– Det minste en bør kunne forlange av våre toppolitikere er at de svarer, og gir et svar som har mening for innbyggerne som opplever at de ikke har trygghet for liv og helse. Vær ærlig, er min oppfordring. Her ser vi eksempler på politikere som bevisst unngår å gi svarene et innhold, sier tidligere statssekretær for Frp, Ronny Berg.
Han mener svarene fra både helseministeren og Ap-lederen er intetsigende og egnet til å spre politikerforakt.
– For kort tid siden gikk Gahr Støre ut å karakteriserte kommunalministeren for å ikke forstå Finnmark i forbindelse med regionreformen. Mitt spørsmål er om Gahr Støre ved bevisst å være uklar tar befolkningssenteret i Finnmark på alvor?
Svarte ikke
Leserne kan selv avgjøre om Høie og Gahr Støre svarer på spørsmålene som er stilt om akuttsituasjonen. Både spørsmål og svar kommer lengre ned i artikkelen.
Et sentralt bakteppe er at helseminister Bent Høie og politisk ledelse i departementet over lang tid har respondert med rask besvarelse på henvendelser.
I motsatt ende av skalaen finner vi Ap og Jonas Gahr Støhre. Partilederen, som i valgkampen kom med flere klare lovnader, ble i januar stilt flere spørsmål om hans syn på helsetilbudet i Alta. Til tross for flere purringer for å få besvart de skriftlige spørsmålene kom det ingen reaksjon fra den tidligere helseministeren. Etter en ny purring denne uka kom det svar fra Gahr Støre.
– Tar du befolkningen i Alta-regionen på alvor når du ikke verdiger innbyggerne svar?
– Jeg tar befolkningen i Finnmark på det største alvor, og helsetilbudet var viktig for meg i min tid som helseminister, både satsingen på nytt sykehus i Kirkenes og videre utvikling av tilbudet i Alta. Det er et engasjement jeg har fulgt opp også i oppfølgingen, sier Gahr Støre og legger til følgende når han blir konfrontert med kontrasten til Høies serviceinnstilling:
– Joda, jeg svarer gjerne, men det er naturlig at våre helsepolitikere svarer på helsespørsmål, jeg svarer på spørsmål fra media hele uka, også i helgen, vær trygg!
Tre timer til sykehus
Altaposten har dokumentert at det kan ta tre timer for livstruende skadde/syke mennesker å komme under sykehusbehandling. Helse Nord har bekreftet at de legger til grunn at reaksjonstiden er innenfor «et godt og forsvarlig akuttilbud for Altas befolkning». Da debatten gikk som hardest våren 2017 om Odda sjukehus skulle ha status som aktuttsykehus, sa Ap-lederen at det var naturlig fordi «noen kunne få en kniv i ryggen» og måtte behandles raskt.
– Er du enig i at det er et godt akuttilbud for befolkningssenteret i Finnmark at det kan ta tre timer i kritiske tilfeller for å komme til sykehus?
– Jeg legger til grunn at Helse Nord utvikler et godt tilbud innen sykehusbehandling til hele befolkningen i Finnmark. Jeg ser at det er bred enighet, også politisk, om sykehusstrukturen. Så mener jeg at tilbudet i Alta bør videreutvikles til å omfatte så mange akuttfunksjoner som mulig, slik at tilbudet er trygt for befolkningen, i tillegg til behandling på sykehus.
Reell ledelse
I valgkampen valgte Jonas Gahr Støre å bruke Tromsø og Hammerfest for å profilere Arbeidepartiets helsepolitikk. Alta, hvor rundt 7.000 mennesker hadde gått ut i en markering og krevd trygghet for liv og helse, ble valgt vekk av Gahr Støre og hans partistrateger. Samtidig lovte partilederen at Alta skulle få utvikle helsetilbudet med «reell stedlig ledelse» av Klinikk Alta.
– Er en avdelingsleder på nivå 3, slik det nå ansettes i Alta, en reell stedlig ledelse av klinikk Alta?
– Det viktige er at stedlig ledelse sikrer god oppfølging og god organisering av driften. Jeg legger til grunn at Helse Nord følger opp dette med tilstrekkelig ressurser slik at det faktisk er en «reell stedlig ledelse».
– Er det greit at kun 80 av rundt 300 fødende hvert år får mulighet å føde i Alta, og resten «tvinges» til Hammerfest, 14 mil og en ofte stengt fjellovergang unna?
– Igjen; det er bred enighet i nord om at det skal være to sykehus i Finnmark. Så bør tilbudet i Alta videreutvikles slik at det gis trygghet for gode helsetjenester, også til fødende, jeg mener det er et tilbud som man bør prioritere å videreutvikle fra dagens nivå når det gjelder kapasitet, avslutter Jonas Gahr Støre.
Dette sa Høie
Helseminister Bent Høie har blitt konfrontert med flere konkrete spørsmål knyttet til helsetilbudet i Alta-regionen, spørsmål som har blitt besvart nærmest på timen, også ved kontakt i helg. Vi tar en oppsummering:
– Står helseministeren fast på at akuttberedskapen for Altas 25.000 innbyggere er god når det går timer fra høyt prioriterte pasienter kommer inn lokalt til de er under utredning/behandling ved UNN ?
– Hva som er forsvarlig tidsbruk er et medisinsk spørsmål som må vurderes av ansvarlig helsepersonell nært pasienten og de som koordinerer ambulansene i hvert enkelt tilfelle.
– Hva mener helseminister bør være garantert minstetid, etter at luftambulanse er bestilt til pasienten lokalt i Alta til han/hun er inn på akuttmottak ved UNN? Tilfredsstiller dagens akuttberedskap at pasientene er sikret behandling innenfor akseptabel minstetid?
– Det er ikke definert en garantert minstetid. Pasientene prioriteres etter alvorlighet, jamfør mitt svar over.
– Viser til at det tok tre timer for en høyt prioritert pasient natt til 31. desember før pasienten ankom UNN og det ble påbegynt undersøkelse/behandling. Er dette akseptabelt og noe innbyggerne i Alta-regionen må kunne regne med/akseptere?
– Det er fylkesmannen/Statens helsetilsyn som er riktig instans når det gjelder å vurdere om helsehjelpen som er gitt, vurderes som forsvarlig.
– Er helseministeren orientert av Helse Nord at det ikke er foretatt noen risiko- og sårbharhetsanalyse (ROS) av akuttberedskapen for Alta-regionen?
– Det var en bred debatt i Stortinget 7. desember i fjor, om utredningene som ligger til grunn for sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Jeg formidlet da til Stortinget at min vurdering er at planene som ligger til grunn for Finnmarkssykehuset, er i samsvar med de overordnede politiske føringene som ligger i Nasjonal helse og sykehusplan og de kravene som er stilt til utredninger og beslutningsprosesser ved bygging av nye sykehus.
– Som følge av Stortingets behandling av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, har jeg gitt presiseringer i oppdraget til Helse Nord RHF i foretaksmøtet 16. januar i år om utviklingen av spesialisthelsetjenstenetilbudet i Finnmark.
Helseminister Bent Høie har senere gitt ytterligere presisering i et nytt oppdragsdokument. Heller ikke i dette dokumentet nevnes eller stilles det krav om risiko og sårbarhetsanalyse.