Tirsdag ettermiddag utspant det seg et aldri så lite drama i naturens nådeløse verden i hagen til Unn Kari Hansen i Raipas. Katten Bajas von Tutte vol.2 ble nemlig middagsmaten til en sulten kongeørn.
– Jeg har aldri sett eller hørt på maken, sier matmor Hansen sjokkert.
Det var venninna som kom på besøk i går og kunne fortelle at noe høyst uordinært foregikk ute på gårdsplassen.
– Hun kom inn og sa: jeg tror det er katta. Den er spist av en ørn her ute, forteller Unn Kari, som stormsprang ut og så en ørn som satt tung i sessen ute i et tre.
– Den klarte nesten ikke å fly, den var så tung. Og rundt den lå fullt av pelsdotter, halve katta var borte. Plutselig kom sønnen min hjem. Han fortalte at han hadde sett en ørn på veien utenfor tomta.
– Ja, den har nettopp spist katta vår, kunne jeg fortelle. Han ble helt sjokkert han også.
Løfter på øyebrynene gjør også Olaf Opgård i viltnemda i Alta.
– Jeg har aldri hørt at en ørn har vært i hagen hos folk, men det skal jo ikke utelukkes at det kan ha skjedd, men jeg har aldri hørt om det, sier Opgård, som får se bildene av ørna i det den flyr avgårde:
– Den har spist godt ja. Det ser vi av kulen på buken. Og det er en kongørn. En voksen kongeørn.
Årsaken til at det flyvende rovdyret har kommet så tett på folk, mener Opgård bare har èn forklaring:
– Det er lite mat til den ute i naturen og på fjellet. Det gjelder både smågnagere, ryper og det som forplanter seg til neste art i kjeden, sier den erfarne jegeren og friluftsmannen, som ikke mener folk behøver å være redde for kjæledyrene sine.
– Dette var nok et engangstilfelle.
For Unn Kari Hansen er det ikke bare sjokk, men også sorg som preger sinnstilstanden.
– Jeg er et dyremenneske og for meg er det ikke bare å miste et dyr, men også et familiemedlem, sier hun.
Og som om ikke det var nok:
– På kjærlighetsdagen mistet vi rottweileren vår Noami. Han hadde artrose og så mye plager at vi bare måtte ta han. Men han igjen var bestevennen til Juni. Elghunden vår. Hun har sørget masse og søkt trøst hos katta. De var nå blitt bestevenner og lå og sov snute mot snute. Og nå er også Bajas borte. Stakkars Juni, hun har dobbel sorg hun også nå, sukker matmor.
Om som kjent, en ulykke kommer sjelden alene:
– I tillegg har vi fått vannlekkasje på kjøkkenet. Jeg vet ikke hva galt jeg har gjort, sier Unn Kari, som tross alt klarer å se galgenhumoren i det hele. Men triste dager er det:
– Vi skulle akkurat feire ettårsdagen til Bajas den 15.mars, også kommer det en ørn og tar den, sier hun og rister på hodet.