Viser fram kulturskatten

Kulturminister Trine Skei Grande kaster glans over verdensarvbildene til Sophus Tromholt.

SKARPE: Det er ikke mye som mangler på skarpheten i disse bildene som er mer enn 100 år gamle. Her er det en familie fra Lerresfjord som er foreviget foran sin gamme.  Foto: Sophus Tromholt - håndkolorert av Per Ivar Somby

pluss

Hans bilder fra store deler av Nordkalotten ble såkalt Unesco verdensarv i 2013, en fantastisk kulturskatt. De fargelagte Tromholt-fotografier skal vises på Thon i Kautokeino fra 6. mars.

I dag ble det klart at selve kulturministeren kommer til Kautokeino og vil dermed ta seg tid til å åpne utstillingen.

Trine Skei Grande skal dagen etter til Sametingets plenum og gjør dermed stas på den flotte utstillingen på samme reise, en velvilje arrangørene er takknemlige for.

KOMMER: Trine Skrei Grande er på reise i Finnmark og tar turen innom for å åpne Tromholt-utstillingen.  Foto: NTP Scanpix

Et unikt perspektiv

Fotografiene som Tromholt tok ble anbefalt av Norge som såkalt dokumentarvitenskap. Tromholt, som var lærer og selvlært astrofysiker, hadde i utgangspunktet planer om å fotografere nordlyset, noe han ikke lyktes med. Derimot lyktes han med å ta rundt 300 unike bilder av landskap, folk og kulturuttrykk. En stor del av bildene er portretter av folk han møtte under sin reise og de skildrer folk flest, nordmenn, samer og kvener.

I anbefalingen fra Unesco heter det at Tromholts bilder var det første eksempel på å fortelle om samers liv, uten at det var relatert til raseteorier eller skulle være eksotiske glimt for turister. Fra anbefalingen heter det «Bildene gir et unikt perspektiv på det samiske livet på 1880-tallet, og samlingen er et uvurderlig bidrag til internasjonale debatter rundt urbefolkninger og deres skildring som "de andre».

– Utstillingen har mottatt støtte fra Sametinget, Kautokeino kommune og fra Thon hotels, og har kommet i stand som et samarbeid mellom oss og Universitetet i Bergen som har originalbildene, sier en entusiastisk Svein Solheim. Som gleder seg til å vise resultatet for folk i Kautokeino.

STOR JOBB: Per Ivar Somby har håndkolorert flere bilder av Tromholt.  Foto: Privat

 

Kautokeino-ambassadør

Forfatter og foredragsholder Kira Moss som for tiden er ved Universitetsbiblioteket på UiT, har forsket på Tromholt i en årrekke. Hun sier til avisa at han egentlig var dansk naturfagslærer, men tilbrakte storparten av sine leveår i Norge. I internasjonale forskningsmiljøer oppnådde han en betydelig posisjon for sin nordlysforskning.

– Etter det året han var bosatt i Kautokeino, som fikk en avgjørende betydning for ham personlig, fremhevet han resten av livet det positive i Kautokeino og var en ambassadør for den samiske befolkningen, som åpenbart har gjort et uutslettelig inntrykk på han, sier Moss til Altaposten.

Hun understreker at han var en særdeles god observatør både som fotograf og nordlysforsker –  og det har i ettertid vist seg at hans resultater i forhold til nordlysets ulike typer, høyde, utbredelse og hyppighet var korrekte.

– Tromholt var i all sin formidling opptatt av å gjøre emnet helt nærværende, å få publikum til å føle, at de nesten selv var på stedet. Han ville etter min beste overbevisning, med sin store kjærlighet til Kautokeino, ha været begeistret for en utstilling av store reproduksjoner, både av hans egne sort-hvitt fotografier, men også av Per Ivar Sombys fargelagte fotografier, som gir et unikt innblikk i Kautokeino i 1883 helt nærværende, også i 2018, sier Kira Moss.

I 2012 ga  hun  sammen Peter Stauning ut boka «Sophus Tromholt - Skæbnen og Nordlyset er jo lige uransagelige», på forlaget Epsilon i København.

OPPRØREREN: Dette bildet er av Lars Jacobsen Hætta. Han var den som satt lengst i fengsel etter 1852-opprøret. Han var med og oversatte bibelen til samisk. Finnemisjonen ga den ut i 1995. 1896 døde Lars Jacobsen Hætta.  Foto: Sophus Tromholt

Historisk stort

Svein Solheim og prosjektet Govvagiisa er ansvarlige for den historiske utstilling av Sophus Tromholts bilder tatt mellom 1882 og 1883 i Finland, russiske Boris Gleb i Sveige og i Finnmark.

– Bildene er tatt med de gamle kameraene, der negativene er glassplater. De er tatt i samband med Tromholts nordlysforskning, som han kanskje er minst like kjent for.  De bildene som blir vist i Kautokeino er fra Finland, fra Øst-Finnmark og skoltesamenes rike, samt fra Kautokeino. Oppløsningen på bildene er så bra at de er blåst opp i store formater. Det største er på 110 ganger 180 centimeter, forteller han entusiastisk.

  Det som er spesielt med bildene, er at de er fargelagte og den enorme jobben det har vært har Per Ivar Somby fra Alta stått for, sier Svein Solheim til avisa. Altaposten har tidligere skrevet om det ambisiøse og spektakulære prosjektet til Somby.

– Hvor hos Thon får man plass til så store bilder?

– Oppe i andre etasje av hotellet, hvor det er møterom, blir det bygget fem vegger som skal romme de bildene som stilles ut. Nå før vi monterer utstillingen, er vi spente på om vi får plass til alle de 20 bildene som er tenkt å skulle være med på utstillingen. Det fine med bildene som viser folk fra Kautokeino, er at alle bildene har navnene på folk med og det tror vi kan interessere når etterkommer av de avfotograferte kan komme og se sine forfedre, sier Solheim.

Fotografiene ble vist allerede i 1883 – og da med tittelen «Billeder fra Lappernes land" - "Tableaux du Pays des Lapons».