– Det er 120 påmeldte så langt. Fra Grønland, Russland, Canada og andre arktiske områder. Men det som også er veldig, veldig kult, er at det er så mange representanter fra de store internasjonale filminstitusjonene, som Sundance, Berlin internasjonale filmfestival og hele styret i European Film Academy, sier direktør i Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Anne Lajla Utsi.

Hun er i full gang med å forberede storinnrykket, som ventes til hjembygda mellom 7. og 9. mars i år, i forbindelse med Indigenous Film Conference, eller urfolksfilmkonferansen.

– Konferansen er en direkte konsekvens av etableringen av urfolksfilmfondet, Arctic Indigenous Film Fund, som skal lanseres under konferansen, forteller Utsi.

Rett timing

Det er Samisk filminstitutt som står bak fondet og som har med seg samarbeidspartnere fra Grønland, Canada og Russland.

– Interessen har vært veldig stor, spesielt fra Canada, sier Utsi, som røper at det langsiktige målet er et fond som disponerer 200 millioner til urfolksfilm.

– Ambisjonene er ganske høye, men i nasjonal målestokk er ikke 200 millioner i filmsammenheng så mye.

Med den økende interessen for nordområdene, mener Utsi at timingen for et filmfond for urfolksfilmer er helt rett.

– Hele verden ser mot Arktis. Også store kommersielle krefter. Skal vi urfolk ha en fremtid i denne utviklingen trenger vi den slagkraft som filmen representerer. Også med tanke på å skape aktivitet og arbeidsplasser, på våre premisser, er det viktig at vi kommer på banen nå, sier Utsi, som kan forteller at noen investorer allerede viser interesse, og at disse vil bli presentert under konferansen i mars.

– Hva ligger i begrepet urfolksfilm?

– Vi tenker bredt. Samtidig som det produseres ganske mye urfolksfilm, slik som eksempelvis den svenske filmen Sameblod, så er potensialet vanvittig stort. Vi ønsker ikke bare filmer basert på stereotypiene av urfolk. Vi ønsker å vise at urfolksfolk rommer alle mulige historier og temaer. Vi vil ha filmer som er produsert av oss, ikke bare om oss, sier Utsi.

– Hva med den politiske slagkraften flere samiske filmer kan representere?

– I våre vedtekter til fondet ligger det at vi støtter filmer som styrker og fremmer urfolks språk, identitet og kultur. Men vi knytter ingen kriterier direkte til filmene og filmskaperne står fritt til å lage sine filmer slik de ønsker, sier Utsi.

– Det er ikke noe aksjonistfond med andre ord?

– Nei, det er veldig viktig at filmskaperne har kunstnerisk frihet, sier Anne Lajla, som likevel tror at flere samiske filmer vil få positiv betydning for urfolksspørsmål.

– Ja, det tror jeg. Så lenge vi er usynlige, blir vi glemt når store avgjørelser skal tas, så slik sett tror jeg flere samiske filmer vil bidra til å synliggjøre ulike problemstillinger vi står overfor som urfolk. Det så vi med Sameblod også. Det var så mange som kom bort til meg i etterkant av den filmen og sa at de ikke hadde visst at historien var slik, sier direktøren.

– Hvem kan søke støtte fra fondet?

– Kriteriene er at to av de tre nøkkelrollene, regissør, manusforfatter og produsent, innehas av urfolk.

– Når Monster ble vist på TV satt mange med en følelse av at vi er sulteforet på film som er laget her i nord. Deler du den oppfatningen?

– Ja. Potensialet er vanvittig stort til å lage film fra nord. Man ser en lengsel etter andre typer historier. Folk begynner å bli ganske mettet på Hollywood-produksjoner og ønsker seg mer autentiske filmer. Og vi har så mange historier her som ikke er blitt fortalt, sier Utsi, som håper filmfondet skal være oppe å gå innen tre til fem år.

– Hvem skal lage urfolksfilmer? Har dere tenkt på utdanningen innen film her?

– Ja, nå skal man innlemme filmutdanning innenfor journalistutdanningen ved samisk høgskole, så det håper vi skal bidra til flere samiske filmskapere, sier direktøren i filminstituttet.