Fra postkortaksjon til folkemøter

Høsten 2017 tok Irene Ojala initiativ til det vi alle kjenner som postkortaksjonen. Inspirert av Alta-aksjonen, hvor det ble  sendt flere tusen kort til landets øverste folkevalgte, valgte hun den analoge måten å få oppmerksomhet hos de folkevalgte.  Postkortaksjonen ble en aktivitet som svært mange mennesker i Alta-regionen ble med på. Ingrid Lundmark, Unn Hariet Vekve og Sylvi Andreassen har vært med å drevet fram, samt gjennomført postkortaksjonen.

Til sammen har storting og regjering fått 21.000 postkort fra mennesker i Altaregionen, i tillegg til kilovis med dokumenter med krav om akuttilbud og fødeavdeling i Alta. I oktober fikk de også et møte med blant annet Marianne Haukland (H), Bengt Rune Strifeldt (Frp) og Geir Adelsten Iversen (Sp) som åpnet dørene til maktens korridorer.

Men historien stopper ikke der.

På tampen av året, i november, ble det holdt et nytt postkortverksted. Og selv om dok-8 forslaget ble forkastet, kom det allikevel inn en setning i «Jeløya-plattformen» om å «gjennomføre en prosess med kommunene i Vest-Finnmark om å bygge ut spesialisthelsetjenestetilbudet på klinikk Alta, slik at befolkningen får dekket en vesentlig større del av behovet for sykehustjenester der.

 – Hva tenker du om det?

– På den måten løftet de det opp på et annet nivå, sier hun.

  • Postkortkvinner sa: Stopp omveien til Hammerfest.

– Vi begrunnet dette med at i svært mange tilfeller blir akuttpasienter sendt til Hammerfest sykehus – når de egentlig skulle blitt sendt direkte fra Alta til  UNN i Tromsø. Slik at livsviktig behandling kommer for seint i gang.

  • Svaret fra helseminister og blågrønn regjering:

– For å unngå unødig pasienttransport, må pasienter fraktes til sykehus med riktig behandlingsnivå, uten unødig omvei til lokalsykehuset, når diagnostikk og behandling ikke kan gis ved lokalsykehuset.

Kunnskap

– Vi  har de siste månedene jobbet hardt for å tilegne oss kunnskap om manglene med akutt-tjenesten og  manglende fødetilbud til kvinner i Altaregionen.   Men vi ser at disse utfordringene gjelder mennesker i store deler av Finnmark. Vi har satt oss inn i lovverket – hvor likebehandlings prinsippet står sterkt. Postkortkvinnene er partipolitisk uavhengige.  Vi snakker med berørte pasienter, deres familier og med vanlige mennesker som er blitt politikere. Fra disse møtene tar vi med oss mer kunnskap som vi bringer med oss videre i arbeidet, sier Ojala.

De siste ukene har «postkortkvinnene» fått møte Per Olaf Lundteigen (Sp), Geir Iversen (Sp), styret i Alta Høyre, og Årsmøtet i Finnmark Venstre sist lørdag.

MØTTE VENSTRE: Irene Ojala, Carl- Erik Grimstad (Helse- og omsorgskomiteen for Venstre), Raymond Londal, Leif Gøran Wasskog, Trine Noodt, Sylvi Andreassen og Unn Hariet Vekve. Foto: Privat

– Mektig imponert

Leder i Alta Høyre, Laila Davidsen, roser postkortkvinnene opp i skyene for arbeidet de gjør.

– Det de gjør treffer en nerve hos sentrale politikere. De er innbyggere som forteller sin historie, som innbyggere. Fra politisk hold har jeg sett at vi ikke blir tatt på alvor. Man føler kanskje at politikere i Alta har en agenda. Det blir noe helt annet når innbyggere selv kommer på banen. Samtidig gjør det at vi som politikere ikke gir opp denne kampen, sier Davidsen.

Likeså er Anton Dahl (V) fra Kautokeino, som også var tilstede under møtet sist helg, mektig imponert.

– De fikk god tid til å fortelle om den jobben de gjør. Dette er kvinner som har ordet i sin makt og brenner for en sak. Det er et engasjement som smitter over på andre, sier han.

I KAUTOKEINO: Her møter Postkortkvinnene Ordføreren i Kautokeino. Her med Sylvi Andreassen, Johan Vasara, ordfører i Kautokeino (AP) og Irene Ojala.

Møter Helse Nord

I slutten av måneden skal de nok en gang møte Helse Nord. Det ser de frem til.