«Hvordan vet du at du har funnet en intelligent person ved Hammerfest Sykehus?» spurte Victoria Håkonsen i sketsjen «I nyhetsbildet»,

«Jo, det er en pasient fra Alta» konkluderte hun, mens de vanvittige latterbrølene som fulgte holdt på å rive i stykker bygningen.

Humoristisk presisjon

Håkonsen var ikke den eneste som leverte humor på svært høyt nivå fredag og lørdag. Når den etter hvert så beryktede Talvikrevyen høstet trampeklapp på trampeklapp, mens man fryktet at latterbrølene kom til å gi utslag på den globale jordskjelvovervåkningen, Richters skala, var det fullt fortjent.

Årets show hadde fått navnet «Det Balle På Sæ», og det gjør det så absolutt, men da på positivt vis, for igjennom 17 numre fordelt på en og en halv time traff de ni skuespillerne med humoristisk presisjon da de tok pulsen på dagsaktuelle temaer fra distriktet.

Alvoret hører med

Revyen har imidlertid flere strenger å spille på og inviterte ikke bare til løssluppent tøys og fanterier.

Som avslutning på første akt fremførte revysjef Gro Sørensen og en av nykommerne, Eirin Sørhus, det alvorstunge sangnummeret, «Gi aldri opp».

Høytidelig senket stilheten seg over lokalet da duoen mintes den triste hendelsen fra august, der en sambygding forsvant i naturen og utfallet endte på tragisk vis.

Ideen til den sterke teksten var hentet fra et avisinnlegg Olaf Hunsdal skrev etter hendelsen. Gro Sørensen forklarer:

– Vi har stort sett hvert år med litt alvor i showene våres og ønsker med det å vise at latter og alvor ofte er veldig nært hverandre.

Med «Gi aldri opp» ønsket vi ikke bare å hylle vår kjære sambygding som omkom så tragisk, men også poengtere hvordan vi mennesker er. Vi kan holde et helvete med hverandre til daglig, men når ulykken er ute og det virkelig gjelder, da stiller vi også opp og støtter og hjelper hverandre.

Nyvunnet status

Talvikrevyen, som startet som en bygderevy med mer interne skrøner fra nærmiljøet, har etter hvert utviklet seg til å bli en revy for hele distriktet.

Og fortsetter de i dette sporet, holder på de gøyale søstrene Reidun og Åse Andreassen, får med seg de nye talentene, Eirin Sørhus og 10. klassingene, Victoria Håkonsen og Elise Nilsen Barbo videre, samt at humoristene Roy Einar H. Isaksen, Alf Harald Strand, Jeanett Taftø, Bjørnar Falsen og sjefen selv, Gro Sørensen, fortsetter, ja, da har de en meget solid kjerne og da må også revyen for alvor finne seg i å bli sammenliknet med andre revygrupper. Revygrupper som tradisjonelt har blitt omtalt som «storebrødre», for dette var virkelig storveis.

Sjarmen forsvinner

Det er imidlertid ikke alle som setter pris på den nyvunne statusen og til tross for at «Talvik Nærradio» var innom med flere innslag – og at vi ble tatt med på «Folkemøte» i bygda var det noen som mente at sjarmen hadde forsvunnet etterhvert som distrikts-frieriet økte:

– De er gode, det er ikke det, fortalte en av publikummerne som ønsker å være anonym, før han lavmælt røpte:

– Men jeg savner den tiden da personligheter fra bygda ble karikert i større grad og at historiene hadde lokal tilhørighet. Nå er det nesten som alle andre revyer, avsluttet han, uten å utdype ytterligere.

Prisen

Altapostens utsendte konkluderer med at ønsket om utvikling og det å kunne appellere til et bredere publikum er prisen Talvikrevyen må betale om de skal holde på den hardt opparbeidede dynamikken og at den verdifulle kjernen skal gi 100% år etter år.

Men den anonyme gjesten har et poeng, for selv om noen sketsjer hadde rot i nærmiljøet, fortonet helheten i showet seg mer som et bydelsshow fra Alta.

Likevel, den vanvittige responsen fra publikum er ikke til å misforstå. Vi vil ha mer.

Talvikrevyen skrev i programmet at de håpet på en latterlig trivelig kveld og det fikk de –  til de grader.

Dette var 19. gang. Neste år er det 20-års jubileum. Vi gleder oss allerede.